Spørsmål & svar

Hei,

Og takk for at du skriver til oss. Det å endre aktivitetsnivå, kan medføre at kroppen trenger litt tid til å venne seg til endringene med behov for næring. Det er nok individuelt hvor lang tid kroppen trenger for å tilpasse seg. Du forteller at det har gått noen år nå, men at appetitten er den samme. Det er ikke så lett å vite hvor mye mat som er for mye, og hva kroppen faktisk trenger. Og kanskje det ikke er snakk om så store endring i behov for mat heller. 
Men det høres ut som at dette har blitt problematisk for deg, og at du ønsker å finne mer ut av hva du kan gjøre for å få det bedre. Jeg ønsker å si litt om sult og metthetsregulering, da du lurer på hvordan det kan reguleres. Jeg lurer også litt på hvordan forholdet ditt til mat har blitt i den perioden du forteller om. Jeg tar derfor opp noen utfordringer som kan oppstå i slike situasjoner, som kanskje kan bidra til mer forståelse og hjelp for deg. 

Jeg ønsker å dele en tekst med deg, som kan forklare dette med sult og metthetsfølelse. Det kan være ulike ting som kan bidra til at dette kan komme ut av balanse. Men ved å se litt på sammenheng mellom fysisk og emosjonell sult, og hva som kan bidra til at sult og metthetsfølelse kan komme inn og ut av balanse, kan man finne mer tilbake til en god regulering av dette: Er det like viktig å respondere på fysisk og mental sult?

Du nevner dette med at du har forsøkt å la det gå litt tid mellom måltidene, ved å unngå at det går for kort tid. Kan dette ha ført til for lite mat tidlig på dagen? For mange kan dette bidra til at sulten bygger seg opp, og at det blir vanskelig å begrense seg på kvelden. Så det å spise jevnt gjennom dagen, spise nok mat til hvert måltid og ikke la det gå mer enn 3-4 timer mellom måltider, vil kunne bidra til at man får mer kontakt med sult og metthetsfølelsen igjen.

Jeg vet ikke om disse utfordringene du forteller om, kan ha medført at du har forsøkt å kutte ut eller ned på enkelte matvarer/matgrupper. Men regler rundt mat, kan føre til at den maten man gjerne forsøker å unngå, kan bli enda vanskeligere å motstå dersom man har strenge regler. Dersom man eksempelvis kutter ut en hel næringsgrupper, kan det bidra til at man ikke vil kjenne seg mett, på samme måte som når man får dekket kroppens behov for variasjon. Det kan også bidra til at man får mer "cravings" på den type mat som man forsøker å unngå. Ved brudd på egne regler, kan man også ende opp med å kjenne på skyld og skam, som kan bli en vond sirkel.

Jeg vet ikke hvordan forholdet ditt til mat påvirker tankene og følelsene dine. I teksten jeg linket til, nevnes dette med emosjonell sult, og emosjonelle behov. Jeg vet ikke om du kjenner deg igjen i at maten kan ha fått en funksjon for å regulere følelser?

Jeg vet ikke om du kan kjenne deg igjen i noe av dette. Det ble litt antakelse fra min side, ettersom jeg ikke vet så mye mer om hvordan forholdet ditt til mat har blitt. Men om du merker at det har blitt anstrengt og at tankene rundt mat tar mye plass og energi, er det viktig å kunne få hjelp med det. Vi i ROS ønsker at alle som kjenner at det har blitt vanskelig, skal kunne ha noen å snakke med.

Om du ønsker å snakke mer med en rådgiver i ROS, kan du skrive mer med oss på vår anonyme chat. Da kan man finne mer ut av hva som kan være til hjelp.

Med vennlig hilsen rådgiver i ROS