Spørsmål & svar

Hei,

Takk for at du tar kontakt med oss og for at du deler din historie. Det var veldig rørende og lese hvordan du har hatt det. Det du beskriver høres veldig utfordrende og tungt ut for deg.

Det er utrolig fint å høre at du har en familie som er støttende og at du klarte å åpne opp til noen om hvordan du har hatt det, og om overgrep du ble utsatt for.

Forstår jeg det riktig at du åpnet opp til psykologen om barndommen også, eller var det en annen person?

Det er veldig krevende å åpne opp om en slik opplevelse, og det er veldig forståelig at dette har preget livet ditt og går utover livskvaliteten og påvirker selvfølelsen.
Trygghet i oppveksten kan ha mye å si for utvikling av selvfølelsen, og det tar ofte tid, å bygge det opp/styrke det, men heldigvis er det mulig å jobbe med det. Jeg ønsker å dele tidligere svar som handler blant annet om dette, men noen råd og veiledning: Hvordan kan jeg fikse selvfølelsen min.

Du skriver at du ikke klarer å bryte ut av dette mønsteret knyttet til trening, løping og vektkontroll, og at dette er noe som har blitt en form for flukt. Jeg tenker at det er veldig forståelig at det har blitt sånn.
Jeg vet ikke om det er slik for deg, men veldig mange av de som kommer til ROS sier at restriktiv spising og trening er en form for distraksjon, når vanskelige følelser eller minner dukker opp. Noen sier at de ikke føler så sterk på andre følelser, når de kjenner på sult eller når kroppen er utslitt etter trening. I noen tilfeller kan det å kontrollere kroppen ved å trene eller spise restriktiv, gi en følelse av mestring og kontroll, når noe annet i livet oppleves som utrygt eller uforutsigbart.
Men samtidig et slik mønster er utrolig slitsomt å ha i livet, og tanker om mat og kropp tar ofte så stor plass, at det ikke er nok plass til andre ting vi trenger. Det kan være utfordrende å eliminere et slikt mønster, uten å ha en annen mestringsstrategi, som er funksjonell, og uten aktivt støtteapparatet rundt og/eller behandling.

Det er veldig sårbart å stå uten hjelp i situasjon når en kommer i kontakt med vanskelige minner eller følelser, uten at noen kan ta det imot, og uten verktøy.

 Jeg vet ikke om det er slik for deg, men mange stiller alt for høye krav til seg selv i en slik situasjon, forventer at innsikt i eget mønster betyr at en bør finne en løsning selv. Dette kan skape frustrasjon, skam og skyldfølelse, som gjør at en har det enda vanskeligere og kjenner på ansvar for egne utfordringer.

Om det er noe du kjenner på, så ønsker jeg å si at det å bli bevisst sin egen situasjon er viktig, men veldig ofte ikke nok til å endre et fastløst mønster og mestringsstrategi. Spesielt når et slik mønster har hatt en veldig viktig funksjon tidligere, og har hjulpet personen å håndtere noe kjempetungt. Så kanskje et viktig steg akkurat nå, er å jobbe med selvmedfølelsen, det å møte seg selv med forståelse og kjærlighet, samtidig gi denne prosessen tid?
Det å møte seg selv med kjærlighet og tålmodighet kan bidra til styrking av selvfølelsen også.

Det høres ut for meg at du er på et sted hvor det føles litt tryggere å åpne opp om dette, siden du nevner at du er i behandling hos psykolog pga. utbrenthet.
Det er veldig fint å høre at du er i behandling, selv om veien der var veldig vanskelig.
Om du ikke snakket med behandleren om overgrep og vanskelig forhold til trening og vekt, vil jeg oppmuntre deg til å prøve å åpne opp om dette. Du fortjener å få den beste hjelpen som finnes, for å kunne bearbeide det og få alt den støtten du trenger på veien videre.

Jeg ønsker å dele lenk til teksten vi har publisert, som handler om spiseproblematikk og trauma. Jeg håper at noen råd og refleksjoner som finnes her kan være til hjelp for deg.

Det kan være mye å ta innover seg. Dersom du ønsker å prate mer med en rådgiver i ROS om dette, kan du skrive med oss på vår anonyme chat.

Håper dette svaret kan være til hjelp for deg.
Med vennlig hilsen, rådgiver i ROS