Spørsmål & svar

Hei,
så fint at du tar kontakt med oss for å søke råd om dette. Det høres ut for meg at du har det veldig vanskelig med dette og at du kjenner på mange følelser som kanskje drar deg i ulike retninger samtidig? Det kan skape mye kaos, og gjøre at en blir overveldet. Når en ønsker seg motstridende ting samtidig, det å snakke med noen og få hjelp, men samtidig beholde restriksjonene. 

Den ambivalensen du beskriver (det å ha to motstridene holdninger på samme tid) er noe som mange som sliter med et problematisk forhold til mat kjenner på. Jeg vet ikke om det er slik for deg, men for veldig mange betyr det at spiseforstyrrelsen «gir» noe som har en viktig funksjon, når personen har det veldig vanskelig, og en har behov for å kjenne på kontroll.

Du skriver at du har ASF og at du sliter med andre psykiske plager i tillegg til anstrengt forhold til mat, og jeg lurer på om det å prøve å kontrollere vekten og spise veldig lite, har en viktig funksjon for deg akkurat nå, når du har det veldig vanskelig?
Du skriver at du er livredd for å bli presset til noe for fort, som du ikke er forberedt på eller enig i, for det takler ikke autismen din. Jeg kan forestille meg at du har erfart dette tidligere. At det ikke alltid ble det tatt hensyn til behovene dine, og at du opplevde at folk forventer at du gjør noe som er vanskelig for deg mtp autisme. Eller at du tilpasser deg i situasjonene som er krevende, når du trenger tilrettelegging?
Det høres veldig utfordrende ut, hvis en hele tiden må sette grenser for seg selv, og kjempe for å få forståelse. Jeg tenker at det er en viktig samtale å ha med noen som står deg nær, at du har det veldig vanskelig nå, og at du trenger mer støtte for å kunne spise mer, og noe annet en næringsdrikker.

For noen, kan det å begrense matinntak gi en følelse av kontroll, når de er i en vanskelig situasjon eller mye i livet er uforutsigbart, kaotisk eller belastende. Og det kan være veldig skummelt å slippe på den kontrollen, dersom det er andre utfordringer i bilde, eller noe en trenger mer hjelp med.
Du skriver også at du blir mer og mer fanga inn i spiseforstyrrelse, og det høres veldig slitsomt ut for deg at tanker om mat og kropp tar opp så mye plass i livet. Det kan være ensomt å være alene med de tankene, og prøve å skjule at du sliter med et problematisk forhold til mat. Jeg vil derfor oppmuntre deg til å snakke med noen om hvordan du har det.

Du er hjertelig velkommen til å skrive med oss på vår anonyme chat. De kan være fint å øve seg litt på å skrive om det, om en aldri har snakket om dette før eller om steget for å snakke om dette med de nærmeste er fortsatt ganske stort.

Håper dette svaret kan være til hjelp for deg.

Med vennlig hilsen, rådgiver i ROS