Spørsmål & svar

Hei, takk for at du tar kontakt.

Så leit å høre at din datter utviklet en spiseforstyrrelse. Det høres veldig vanskelig og slitsomt ut både for henne, og for dere som pårørende. Det er forståelig at dere er bekymret, og veldig fint at du tar kontakt med oss.

Det er godt å høre at dere har fått vite om det, at hun har det vanskelig, og at dere ønsker å støtte henne.
Jeg vet ikke hvor mye dere snakket om hennes forhold til mat allerede, og om det at dere mistenker at hun kaster opp. Jeg ønsker derfor å tipse om informasjon til pårørende som vi har lagt ut på nettsiden vår. Mange er usikker på hvordan de skal ta opp sin bekymring ovenfor en de er glad i og støtte personen når de har det vanskelig. Vi har derfor satt opp noen punkter som kan være fine å se gjennom før en såkalt bekymringssamtale. 

Denne samtalen kan en gjennomføre flere ganger, med fokus på ulike ting en observerer og ønsker å ta opp. Noen ganger kan det være veldig vanskelig å åpne opp og være ærlig om sin egen situasjon, for den som sliter med et anstrengt forhold til mat. Så det er viktig å være tålmodig, og ha forståelse for at det kan ta tid før datteren din klarer å være helt ærlig med dere. Det viktigste er at dere er der for henne, og at det oppleves trygt å åpne opp om hvordan hun har det.

Jeg legger ut en lenk til, til Kom Nærmere - et videobasert læringsprogram som ROS har utviklet, for alle som står nær noen med en spiseforstyrrelse.

Du spør om det er noen tema som kan være bra å ta opp, og jeg tenker at en kan utforske sammen en sammenheng mellom spiseforstyrrelsen og livssituasjonen.
Det er et tema som dukker ofte opp hos oss, at noen utvikler en spiseforstyrrelse i forbindelse med en belastende livssituasjon.
Du skriver at datteren ble voksen og utviklet spiseforstyrrelser sommeren 2023, og da lurer jeg på om overgang til "voksen liv" og endringene knyttet til det påvirket henne? Jeg vet ikke om det kan være slik for datteren deres, men for noen det å kjenne på uforutsigbarhet eller utrygghet kan skape et behov for kontroll, og noen prøver å få den kontrollen gjennom restriktiv spising og/eller oppkast. Det kan være et utgangspunkt for en fin samtale, å ta dette tema opp på en forsiktig måte, om en overgang til neste steg i livet hadde noe å si for hennes utfordringene knyttet til mat her og nå.

Du nevner samtaleterapi - er det slik at hun nå går i behandling og sammen med behandler jobber med å komme seg opp i vekt? Det er positivt at hun ønsker å jobbe med å øke vekten og få i seg mer mat. Jo tidligere en får hjelp med spiseforstyrrelse, jo lettere blir det å bli frisk. Dersom hun ikke får behandling vil jeg oppmuntre dere til å vurdere en samtale med fastlegen, enten at dere tar en tur til legen sammen, om datteren ønsker det, eller at dere oppmuntrer henne til å ta kontakt med fastlegen eller helsestasjonen for ungdom for eksempel. Om hun studerer, er det ofte mulig å få samtaler med en psykolog eller rådgiver gjennom skolen eller universitetet også.
Legen vil vurdere hvorvidt hen vil følge henne opp selv inntil videre, eller sende henvisning til mer hjelp og behandling. 

Du lurer på om det er noe med tanken på mat eller måltider som dere bør gjøre. Jeg tenker at det er ingen fasit her, for det er veldig individuelt for de som sliter med et anstrengt forhold til mat, hva som kan være til hjelp. En kan vurdere å ta det opp på et tidspunkt også, høre med datteren om det er noe som kan være til hjelp mens hun prøver å øke vekten.

Mange pårørende kjenner seg fortvilet eller hjelpeløs over å ikke kunne hjelpe mer, det er veldig forståelig, det er en vanskelig situasjon for hele familien. Det er vanskelig å gi et konkret råd, men tenker at det er veldig viktig å fokusere på å styrke relasjonen deres, vise at dere ønsker å støtte henne, være på lag med henne, og å hjelpe henne der hun trenger det. 

Dere er også velkommen til å benytte dere av ROS, for eksempel vår telefon for landsdekkende rådgivnings/pårørendetelefon som kan være et sted for dere å søke råd og støtte i den vanskelige situasjonen.

Håper dette svaret kan være til hjelp for deg.

Med vennlig hilsen rådgiver i ROS.