Spørsmål & svar

Hei,

Og takk for at du tar kontakt, når dere har behov for råd og støtte. Det høres ut for meg som en krevende og fortvilet situasjon dere nå står i.
Det høres frustrerende ut for dere når dere opplever at fastlegen ikke viser forståelse for at situasjonen er alvorlig og at datteren har behov for oppfølging og mer hjelp, da fastlegen skal ha hovedansvaret, og er en viktig kontaktperson for videre hjelp.

Du nevner at skolen er bekymret og helsesykepleieren er involvert. Det var veldig fint å høre. Jeg lurer på om det kan være til hjelp at helsesykepleieren skriver et skriv, som oppsummerer situasjonen, nevner at anstrengt forhold til mat går utover livskvaliteten til datteren din og at det er behov for tett oppfølging og/eller henvisning til BUP?
En slik anbefaling fra helsepersonell kan være til hjelp i en slik situasjon. Er det en ide å bestille en time med fastlegen uten datteren til stedet, slik at du kan forklare hvor vanskelig det har vært?

Du skriver at datteren sier at hun ikke har et problem og vil ikke ha hjelp eller snakke om dette. Det høres veldig utfordrende ut for dere, og jeg ønsker å vise til et tidligere spørsmål og et svar med noen råd angående dette: Hvordan snakke med datteren min, uten å lage mye "drama" og at det skal eskalere?
Jeg håper et det kan være til hjelp. Det å styrke relasjonen med barnet, slik at datteren klarer å åpne opp til dere om at dette er vanskelig, kan gjøre at hun er mer klar for å ta imot behandling på et senere tidspunkt. 

Viktig å huske at dere har rett til nødvendig helsehjelp. Man skal ikke måtte stå alene uten oppfølging og hjelp videre.

Dersom dere som foreldre har mer behov for veiledning, tilbyr vi gratis rådgivning på telefon, chat og individuelle samtaler for pårørende også. Vi har også pårørendegrupper på noen av våre sentre, eller digitalt fra vårt nasjonale senter.

Håper dette kan være til hjelp og at dere får den riktige hjelpen og støtten dere har behov for i tiden fremover.

Med vennlig hilsen rådgiver i ROS