Du ligger på magen. Du soler deg. Du plages med vekta.
Løsningen er altfor tydelig. Men årsaken er det som holder deg tilbake.
Hvorfor er maten blitt så viktig, viktigere enn fornuft?
Hva som foregår i den vesle barnesjelen din fra dag til dag?
Matlysten blir vekket av sorgen. Hvorfor sørger du?
Hva slags erfaringer, med mennesker, har gjort deg sorgfull? Hvem og når, spør jeg.
Du ønsker du var nesten likegyldig til maten, at den ikke blir brukt som trøst og støtte.
Det er kunst, et mirakel.
Noen har det. De fleste har det. Fordi de har oppnådd balanse i sinnet.
Men hvordan skal vi reise oss opp igjen, du og jeg?
Vi skal ta vare på oppløftende indre dialog, utfordre tankeverden og nyte øyeblikkene. Du og jeg.
Natalia
