Spørsmål & svar

Hei, og takk for at du tar kontakt,

Det å ha en spiseforstyrrelse, eller starten på en, kan se ulikt ut for den enkelte. Du lurer på om det kan være anoreksi. Det er ikke så lett for meg å si hvor vidt dette kan være anoreksi, da det er veldig sammensatt og kommer an på flere faktorer. Jeg er heller ikke i posisjon hvor jeg kan gi et klart svar. Jeg ønsker å kommentere det du skriver, og stille noen spørsmål til refleksjon som kan være til hjelp og forhåpentligvis gi deg noen flere svar på hva du kan gjøre med dette.

Mange forteller at i starten kan det føles slik du beskriver. Det gir en følelse av kontroll, mestring og kanskje til og med rus. Det er ikke sikkert at man merker baksidene ved dette, før det har tatt litt tid. Det som gjerne skjer, hvis det skulle være snakk om anoreksi eller en annen form for spiseforstyrrelse, er at tankene rundt mat, kropp og vekt begynner å ta større og større plass og at det går utover viktige ting i livet. Denne rusen du beskriver, kan bli en overopptatthet som kommer før andre ting. Men mange blir god på å tilpasse seg, så det kan bidra til at man ikke opplever det som et større problem.

Det kan komme til uttrykk veldig ulikt for den enkelte. For noen kan det å spise som vanlig, men begrense mengden slik at man spiser mindre enn behovet, være en form for kontroll. For andre, kan det å tilegne seg mer og mer regler rundt mat, være noe som blir utfordrende på sikt. Dersom man også trekker seg mer og mer unna sosiale situasjoner og arenaer hvor mat er i fokus, vil de fleste merke at det kan bli problematisk. Men selv om man erkjenner at det kan ha blitt et problem, er det likevel mange som strever med å løsrive seg fra funksjonen maten har fått. Du nevner en form for rus, men at det ikke er en frykt for å legge på deg. Det er ikke alle som kjenner på en slik frykt, eller har vært i situasjoner hvor det har blitt utfordret. Hvordan er dette for deg? Har du opplevd situasjoner hvor du ikke har kunnet styre maten over litt lenger tid, og hvordan har det vært for deg?

For mange med en spiseforstyrrelse, har maten også fått en funksjon for å regulere følelser. Dette er det ikke så lett å få helt tak på selv. Det kan bli en slags flukt fra det å kjenne på følelser man ikke helt vet hvordan man skal forholde seg til. Det kan også være en måte å forsøke å føle seg bedre på, dersom man strever med lav selvfølelse. Hvordan er dette for deg?

Jeg ønsker å sende deg et tidligere svar som tar opp dette: hvordan vet jeg om jeg har en spiseforstyrrelse?

Om du kjenner deg igjen i noe av det jeg har beskrevet, eller et eller flere punkter her, er det god nok grunn til å oppsøke mer hjelp med dette. Man skal ikke måtte gå lenger med noe, eller vente til det blir verre før man får hjelp.

Om du ønsker å vite mer om hva vårt samtaletilbud går ut på, kan du lese mer her. Om du ønsker å snakke mer med en rådgiver i ROS om din situasjon, kan du skrive til oss eller ringe oss - ta kontakt.

Med vennlig hilsen rådgiver i ROS