Spørsmål & svar

Hei,

Og takk for at du skriver til oss. Jeg forstår veldig godt at dette ikke er noe lett for deg. Det høres ut som at du har bedt om hjelp spesifikt med mat flere ganger, men ikke får den støtten og hjelpen du selv kjenner at du trenger. Jeg ønsker å kommentere det du skriver og håper at det kan være til hjelp.

Det første jeg tenker, er at du har vært modig ved å fortelle dette til de på BUP. Det høres ut som at de har viet litt mer oppmerksomhet til dette etter hvert, ved å veie deg, gir deg litt mer rom for å prate om dette og satt i gang tiltak hjemme. Det høres ut som at det blir mye krangling hjemme, og det er veldig forståelig om det kan kjennes ekstra belastende.

De fleste som strever med å få i seg nok mat, har også behov for hjelp til å bli trygg på maten igjen. Det kan handle om å utfordre seg på mat man kjenner har blitt vanskelig, i tillegg til å øke mengden mat. Dette vil bli bedre, når man utfordrer seg mange nok ganger, så dette vil ta tid. Dette er krevende, og for å klare dette, er det nødvendig med støtte underveis. Hvordan er det å snakke om alt dette, med familien din? Hva trenger du av forståelse og støtte fra dine nærmeste? Og hva tror du BUP kan gi deg enda mer støtte i?

Gir og tar
Noe som man kanskje ikke får satt så mye ord på alltid, er at maten også kan ha en funksjon. Det gir noe og det tar noe. Det mange oppgir at det gir dem, kan være en opplevelse av mestring, kontroll eller en slags forutsigbarhet når det kommer til det å kontrollere maten selv. Eller kanskje det kan dempe et ubehag eller noen følelser som kan være vanskelig å kjenne på. Og derfor er det ofte ikke så lett å bare spise mer, slik du får høre at du må. Det å bli bevisst funksjonen maten kan ha, er ofte viktig når man skal jobbe med å gi slipp på kontrollen. En øvelse som kan være fin å gjøre på egen hånd, er å skrive ned for seg selv hva man opplever at spiseforstyrrelsen gir på en side av et ark, og hva den tar på den andre siden.

I tillegg er det vanlig å kjenne seg ambivalent, rett og slett svinge mellom å ville ha hjelp, men samtidig være redd for hva det vil innebære. Er dette noe du kan kjenne på også? Det kan være en av årsakene til at man også kjenner på mye motstand til å spise.

Jeg forstår godt at du opplever at det ikke er noe enkelt å skulle finne ut av alt dette, og at du kanskje kan føle deg alene i det. Når man står midt i det selv, er det ikke lett å vite hva man selv kan gjøre, når man gjerne har mange motstridende tanker samtidig.

Du forteller at du er veldig åpen og forteller alt. Det tenker jeg er viktig å fortsette med. Det kan noen ganger være vanskelig å kommunisere, kanskje spesielt med våre nærmeste. Jeg forstår at du har behov for å bli sett, og få mer hjelp. Det høres ut som at familien kanskje har behov for å vite litt mer hva de kan bidra med, slik at det oppleves mer støttende for deg. Ofte kan en slik behandling, hvor familien er involvert og har inntatt en litt annen rolle, være utfordrende. Og da kan det være behov for at de kan få mer forståelse og støtte selv, for å klare å vise den støtten du har behov for. Her ønsker jeg å vise en videoserie som er for pårørende: Kom nærmere. Kanskje denne kan være fin å se på sammen, eller vise til dine nærmeste?

Jeg vet ikke om dette var til noe hjelp for deg. Jeg har stor forståelse for at du har behov for mer hjelp og støtte. Om du ønsker å snakke mer med en rådgiver i ROS, kan du skrive med oss på vår chat. Da kan vi høre mer om din historie og lettere vite hva du kan gjøre i din situasjon.

Med vennlig hilsen rådgiver i ROS