Spørsmål & svar

Hei, og takk for at du tar kontakt her.

Så fint å høre at du får hjelp for spiseforstyrrelsen din. Det å behandle en undervekt er en nødvendig del av behandling ved anoreksi, men for veldig mange en absolutt krevende prosess. Jeg vet ikke om det er slik for deg, men mange med spiseforstyrrelse kan ha en intens frykt for å gå opp i vekt, og det å kjenne at vekten øker og kroppen endrer seg kan være veldig skummelt. Overganger og endringer i seg selv er krevende, og kan sette i gang mye frykt for det ukjente. På den andre siden vil det å ha å ha en spiseforstyrrelse være veldig slitsomt og vondt, og ikke minst for veldig mange ensomt. Det å forsøke å stole på prosessen, og stå i behandlingen er viktig for at dette skal bli bedre.

Det du beskriver vil nok veldig mange som er i en behandling for anoreksi kunne kjenne seg igjen i. Det er normalt når man går opp i vekt, at det vil kunne merkes først rundt magen. Jeg forstår at det kan kjennes uvant og skummelt at det du går opp i vekt fordeler seg på en annerledes måte, men dette vil normaliseres. Men det er viktig at du fortsetter å gi kroppen din det den trenger av næring og hvile. Ved undervekt vil også musklene bli mindre, og ved reernæring og oppbygging av kroppen, trenger musklene noe lengre tid på å ta til seg næringen.

Mange med spiseforstyrrelse har i tillegg et forstyrret bilde av egen kropp, og en overopptatthet av kroppen, slik at små og store endringer vil kunne merkes med en sterk angst/frykt. Jeg forstår at det kan være krevende å stå i. Det høres for meg ut som at du kjenner deg en del utrygg akkurat nå. Er det noe som kan gjøre det lettere for deg å stå i dette nå? Mange vil trenge ekstra mye støtte, omsorg og trygghet fra de rundt seg når man står i en slik prosess. Det å finne andre ting å fokusere på kan også være til hjelp for noen. Fokus på vekt, mat og kropp tar for mange veldig stor plass, både som del av sykdommen, men også som del av behandlingen. Derfor kan det være veldig viktig å finne andre ting å ha fokus på. Det kan være noe håndarbeid, spill, en hobby osv. Ikke minst det å få lov til å kjenne seg redd, lei seg, og få lov til å sette ord på hvordan dette oppleves kan være viktig. Er det noen du kan snakke med om dette? For noen kan da vår anonyme chat være et godt sted for å sette litt ord på ting.

Jeg håper svaret her kunne være til hjelp for deg, og gjøre det lettere for deg å finne roen i at det du beskriver er både normalt og nødvendig del av å få det bedre.

Med vennlig hilsen klinisk ernæringsfysiolog/rådgiver i ROS