Spørsmål & svar

Hei,

Og takk for at du skriver til oss og forteller hvordan dette er for deg. Det høres ut som at dette har vært vanskelig for deg lenge, men at du ikke har funnet helt riktig hjelp for deg enda. Det høres slitsomt ut å ha mange tanker om at du må ned i vekt, og det at du opplever at de ofte vinner. Du forteller at du nå er usikker på om du vil ha hjelp denne gangen. Jeg får et inntrykk av at du kjenner deg litt delt mellom å ville ha hjelp, men samtidig kjenne på frykten for å gi slipp på blant annet tryggheten dette gir deg. Det høres ut som at du nå søker litt råd til hva du kan gjøre, hva som finnes av hjelp der ute, for å se hvilke muligheter du har.

Mange forteller at de rives mellom ambivalens, og at dette kan vare veldig lenge og gjør det ekstra vanskelig å stå i behandling. Man vil bli frisk, men på samme tid så kjennes det så vanskelig å skulle gi slipp på det man også får ut av spiseforstyrrelsen. Du forteller at du føler deg bedre, og at du får en trygghet. Dette kan gjøre det ekstra vanskelig å gi slipp. For mange kan det hjelpe å se for seg hva man også går glipp av, ved å leve med spiseforstyrrelsen. Den gir noe, men den tar også noe. Det er viktig å anerkjenne og forstå hva den gir, men det kan være vel så viktig å få mer tak i hva den tar, og dermed hva man ønsker seg bort fra også.

Det høres ut som at det kanskje er behov for å snakke litt om hva du selv tror du har behov for, og hva du selv kjente ikke fungerte for deg tidligere. Det kan være mange veier ut av en spiseforstyrrelse, men kanskje du ikke har funnet din helt enda. Noen ganger må man forsøke flere ulike behandlingsformer, før man finner det som hjelper for en selv. Noen ganger kan man kjenne seg mer klar for behandling på et senere tidspunkt. Det er aldri for sent å ta imot mer hjelp, og det er mye god hjelp å få.

Jeg forstår at det kan være vanskelig å ta dette opp med fastlegen din, ettersom du tidligere selv har avsluttet behandling. Det kan ikke ha vært så lett for deg heller. Det å føle på at man kanskje har blitt litt gitt opp, kan heller ikke være noe godt å føle på. Du er ikke alene om å avslutte selv i behandling. Det kan være mange grunner til at man ikke klarer å stå i behandling, da det kan være svært krevende over tid. Og mange har behov for god støtte over lang tid. Hvordan var det for deg?

Du forteller at du har skrevet med ung.no, hvor CBT-e har blitt nevnt som en behandlingsform, og at det kan by på utfordringer, ettersom du går på skole. Det finnes ulike behandlingstilbud og det kan variere ut ifra hvor man bor i landet. Dette tror jeg legen din kan hjelpe deg enda mer med, da han nok har oversikt på hvilken hjelp som tilbys der du bor. Og dersom du ønsker å fullføre skolegang, er det godt mulig dere sammen kan finne noe som kan tilpasse dette for deg. Mange har behov for å forberede seg litt for å klare å ta dette opp med legen sin. For noen, kan det å skrive ned på forhånd være til god hjelp. For andre, kan det å snakke med en rådgiver være til god hjelp for å øve seg litt på hvordan snakke om alt dette.

Om du ønsker å snakke mer om dette med en rådgiver i ROS, kan du ta kontakt med oss på vår anonyme chat. Der kan man blant annet få mer råd til hvordan ta dette opp med legen, høre litt mer om hvordan behandling kan være og spørre om det du måtte lure på.

Med vennlig hilsen rådgiver i ROS