Jente/kvinne,
Hei, Jeg har et barnebarn som går på ungdomsskolen, og har vært syk med en spiseforstyrrelse i snart et år nå. Jeg ser at dette har vært vanskelig for hele familien, og at de er i en prosess som fortsatt vil ta tid. Foreldrene har vært lite åpne med oss, sikkert med et ønske om å skjerme henne. De ønsker at vi ikke skal spørre henne om situasjonen. Men vi vet ikke helt lenger hvordan vi kan prate med henne. Jeg vet godt at vi ikke skal kommentere vekt eller maten, men at vi ikke kan spørre hvordan det går med henne, synes jeg er veldig trist. Vi har alltid vist interesse for henne og hvordan hun har det. Er ikke det lenger greit? Vi vil jo fortsatt vise henne at vi bryr oss om henne og fortsatt er interessert i henne, og vil ikke at hun skal tvile på det. Hvordan kan vi som besteforeldre gå frem?
ROS svarer
Hei,
Og takk for at du skriver til oss. Jeg kan godt forstå at denne situasjonen er krevende for familien, og at det berører alle som er glad i henne. Jeg synes det er veldig fint at du oppsøker noen konkrete råd, og håper dette svaret kan hjelpe dere i denne situasjonen.
Det virker for meg som at dere har forståelse for hva dere ikke bør kommentere og prate om, og det tenker jeg er veldig fint at dere er oppmerksomme på. Det virker likevel som dere nå opplever det problematisk å ikke kunne spørre henne hvordan hun har det, og vise interesse for henne slik dere alltid har gjort. Kanskje dere i bunn og grunn opplever at dere ikke får muligheten til å være de besteforeldre dere ønsker å være?
Når en familie blir rammet av en spiseforstyrrelse, er det mye som brått blir snudd på hodet. Det som var normalt og hverdagslig, som det å prate sammen om hvordan man har det, kan fort bli utfordrende og problematisk. Mange foreldre sier at de blir usikre på hvordan håndtere dette, og er redd for at både de og andre skal si noe som kan forverre situasjonen. Og da kan det for noen være en løsning å forsøke å unngå slike situasjoner, for å være på den sikre siden.
Vi tenker at dersom man viser en oppriktig nysgjerrighet om hvordan hun har det, så kan man ikke gjøre noe galt. Som du sier, vet dere at det ikke er lurt å kommentere på hennes vekt eller spisevaner. Dette er i tråd med det vi anbefaler, å vise oppmerksomhet til hennes indre følelsesliv, fremfor utsiden, mat og vekt. Det vil nok likevel være lurt å avklare dette med foreldrene på forhånd.
Noen konkrete råd for hvordan nærme seg den berørte:
Om hun har behov for å prate, eller bare gjøre noe hyggelig sammen, vil dere fort merke. Det viktigste vil jo være at hun får merke at dere viser henne omsorg, og at hun føler seg sett.
Håper dette kan gjøre dere tryggere i møte med deres barnebarn.
Med vennlig hilsen rådgiver i ROS
Strandgaten 6, 6. etg.
5013 Bergen
948 17 818 (innvalg 2)
[email protected]
Storgata 10B
0155 Oslo
948 17 818 (innvalg 3)
[email protected]
Breigaten 13
4006 Stavanger
948 17 818 (innvalg 4)
[email protected]
Kjøpmannsgata 23
7013 Trondheim
Tlf: 948 17 818 (innvalg 5)
E-post: [email protected]
Gi svar
Tusen takk for din hjelp!
For å gi de beste opplevelsene bruker vi teknologier som informasjonskapsler. Å samtykke til disse teknologiene vil tillate oss å behandle data som nettleseratferd på dette nettstedet.
Velkommen til å kontakte oss i våre åpningstider
Mandag–torsdag: 10-16 og 17-21
Fredag: 10-16
Chatten holder stengt for lunsjpause kl. 11.30-12.00 alle dager.
ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.