Spørsmål & svar

Hei,

Så fint at du tar kontakt med oss. Det å føle at man har spist for mye kan være vanskelig å kjenne på. Her i ROS har vi en del erfaring med at tanker om mat, kropp og vekt kan ta mye plass og det er forståelig at man kan bli redd for at overspising skal eskalere. Vi forstår det slik at du med faktisk overspising sikter til objektiv overspising, som betyr at man spiser en objektiv stor mengde mat på kort tid. 

Det er en del kjennetegn som går igjen hos mennesker som opplever overspising, uavhengig om det er subjektive eller objektive episoder. Særlig to ting er fremtredende: en opplevelse av å spise for mye og en følelse av mangel på kontroll mens man spiser. Andre kjennetegn er blant annet at det i starten kan gi en følelse av velbehag og dempe uro, men at det etter hvert går over til skam og skyldfølelse for det man holder på med. Videre er det vanlig at overspisingsepisodene omfatter mat som personen ellers forsøker å unngå og oppfattes som nei- mat. Altså at man i episoden går utenfor sine egne regler rundt mat.  

Det som skiller en objektiv og en subjektiv overspisingsepisode, er mengden mat som inntas. Ved en objektiv overspisingsepisode inntar man gjerne en større mengde mat enn det folk flest ville spist under tilsvarende forhold. Ved subjektive overspisingsepisoder har episoden de samme kjennetegnene, foruten mengden mat. Subjektive overspisingsepisoder er vanlige og kan oppleves svært belastende, akkurat som objektive.

Videre lurer du på hvordan en kan unngå at overspising eskalerer. I ROS har vi erfaring med at en ofte er nødt til å bli bevisst på og jobbe med underliggende problematikk før en kan jobbe med selve maten. Det kan for eksempel være å jobbe med selvfølelse, håndtering av vanskelige tanker og følelser og skam.

Når det kommer til å jobbe med selve maten/overspisingen, kan det være fint å være bevisst på hvilke faktorer som kan være med på å opprettholde overspisingsepisoder og et vanskelig forhold til mat. En av de viktigste opprettholdende årsakene til overspisingsepisoder er slanking og slanketanker.  Mange med spiseproblematikk har for eksempel strenge regler rundt når, hvor mye og hva en skal spise.  Det kan ofte føre til en ond sirkel med slanking og strenge regler, etterfulgt av situasjoner der man føler at man har brutt reglene sine og overspisingsepisoder.  Dette kan igjen føre til mye skam og selvhat, og en ny runde med strenge regler, etterfulgt av overspising. For noen innebærer også denne onde sirkelen å kaste opp etter overspisingsepisoden. Noe som kan være viktig for å jobbe med slanking som opprettholdende faktor, er dermed å legge bort slike regler, og å eksponere seg for den maten som har vært forbudt. Det kan også være fint å øve seg på å møte seg selv med medfølelse i disse situasjonene. Å ha en klandrende og selvkritisk stemme til seg selv, kan ofte gjøre det verre.

Noe annet som kan være opprettholdende for overspising, er atferd som bidrar til negativt kroppsbilde. Eksempel på dette er sjekking av kroppsfigur i speil eller på vekt, sammenligning og å følge folk på sosiale medier med negativt fokus på kropp.

Et generelt råd for å bryte med overspising, er å spise nok mat i løpet av dagen. Mange med en spiseproblematikk, spiser for lite i løpet av en dag.  Da er det veldig naturlig at man spiser mer enn planlagt innimellom og får følelsen av å miste kontrollen når man lytter til behovet for mat.

Avslutningsvis vil vi nevne at det kan være nyttig å reflektere rundt eget mønster for overspisingsepisoder. Hvilke regler har jeg knyttet til mat? Hva er eventuelt nei mat? Kan jeg løsne i noen av reglene? Hvordan snakker jeg til meg selv rundt mat, kropp og vekt? Når får jeg følelsen av overspising? Har jeg spist nok i løpet av dagen? Hvor mye driver jeg med kroppssjekking?

De aller fleste med et vanskelig forhold til mat, kropp og vekt, trenger hjelp for å komme seg ut av et slik mønster. Du er for eksempel velkommen til å ta kontakt med ROS sin anonyme chat for mer informasjon.

Med vennlig hilsen rådgiver i ROS