Spørsmål & svar

Hei,
Så fint at du tar kontakt med oss for å søke råd om dette.
Det høres vanskelig ut for deg å ha det slik. Du lurer på om det er normalt å ikke kjenne på sult. Det kan være veldig individuelt for alle, hva som gjør at en ikke kjenner på sult og ikke klarer å spise. Jeg antar at det har vært sånn over lang tid, siden foreldrene dine begynte å reagere på det?

Det er i utgangspunktet normalt å kjenne på sult, når man tilfører kroppen næring noen lunde regelmessig. Sult- og metthetsfølelse er kroppens måte å gi beskjed om at kroppen har behov for næring for at den skal fungere optimalt. Det kan være andre faktorer som kan påvirke sultfølelsen vår også. dersom man har det vanskelig, kan det påvirke appetitten vår, og dermed sultfølelsen. Det gir ofte enten større eller mindre appetitt.

Jeg tenker at om en ikke kjenner på sult over lang tid, det er ofte et signal fra kroppen at personen ikke har det så bra. Kan det hende at du har det vanskelig, og det utrykker seg gjennom anstrengt forhold til mat?

Jeg vet ikke om det er slik for deg, men mange av de som kommer til oss, sier at forhold til mat og egen kropp er veldig komplisert og vanskelig. Noen beskriver at de kjenner på motsatte følelser samtidig. Det kan skape mye kaos, og gjøre at en blir overveldet, når en ønsker seg motsatte ting, for eksempel en som har et anstrengt forhold til mat kan oppleve at de ikke frister å spise pga. restriksjonene en har. Men samtidig en ønsker å ha det fint og spise.

Den ambivalensen (det å ha to motstridene holdninger på samme tid) er noe som mange som sliter med et problematisk forhold til mat kjenner på. Jeg vet ikke om det er slik for deg, men for noen er det veldig vanskelig å beskrive og forklare det til foreldrene, og det er enklere å si at en ikke er sulten.

Det høres ut for meg at du har det veldig vanskelig, og det er ofte både fint og viktig å snakke med noen om dette.
Det kan hende at jeg tar feil her og det er ikke slik for deg, men ville bare si at for veldig mange et anstrengt forhold til mat og egen kropp begynte å utvikle seg på grunn av en vanskelig livssituasjon og det å snakke om problemene påvirket forhold til mat og kropp på en positiv måte.

Det kan være veldig individuelt for alle hva som gjør at en utvikler anstrengt forhold til mat, for eksempel: det å kjenne på uforutsigbarhet eller utrygghet, det å bekymre seg for fremtiden, kjenne på ensomhet, stille høye krav til seg selv, bli utsatt for noe belastende på skolen eller hjemme. For mange kan dette skape et behov for å kjenne på kontroll og spise restriktiv eller påvirke matlyst. Det kan også oppleves som skummelt å slippe på restriksjonene og kontrollen, når en prøver å spise.
Jeg vet ikke om det er slik for deg, men om det stemmer er det veldig viktig å snakke om hvordan du har det med noen som kan støtte deg.

Jeg vil også oppmuntre deg til å undersøke dette nærmere hos legen din, da det kan være andre årsaker til at du ikke er sulten.
Det å fortelle legen din om eventuelt anstrengt forhold til mat, vil også kunne bidra til at du kan få en mer helhetlig vurdering av situasjonen din, og dermed riktig behandling og den hjelpen du trenger for å spise det kroppen din trenger.

Om du merker at steget for å fortelle dette til noen fortsatt er ganske stort, eller om det er noe annet du ønsker å ta opp med oss, er du hjertelig velkommen til å skrive med oss på vår anonyme chat. De kan være fint å øve seg litt på å skrive om det, om en aldri har snakket om dette før.

Håper dette svaret kan være til hjelp for deg.

Med vennlig hilsen, rådgiver i ROS