Spørsmål & svar

Hei,
Takk for at du tar kontakt med oss. Det du beskriver høres veldig slitsomt ut for deg. Så bra at du søker råd her, når du har det slik.

Du skriver at tanker om mat, kropp og vekt har tatt veldig mye plass siden du var 12-13 år. Det er veldig leit å høre at du har hatt det slik i så mange år. Jeg lurer på om du snakket med noen om hvordan du har hatt det med dette? Man skal ikke måtte stå alene i en slik situasjon uten hjelp. 

Du nevner at godteri er noe som er vanskelig å begrense, og at det er vanskelig å finne ut av hvorfor. Jeg tenker at det å spise godteri er ikke noe negativt i seg selv. Men for mange er det å oppleve at en har mistet kontrollen, eller det å spiser i forbindelse med spisetrang, eller det å spise fort uten å være helt til stedet når man spiser, er noe som er veldig slitsomt og ubehagelig. Det å spise godteri på den måten kan ødelegge noe som kan være en fin opplevelse knyttet til mat, og skape negative følelser i etterkant. 
Jeg vet ikke om du kjenner deg igjen i den beskrivelsen. Jeg ønsker å dele en lenk til tekst som forteller om overspisingsproblematikk, så at du kan lese mer om symptomene og se om du kjenner deg igjen i noe av dette.

Du skriver at du har prøvd å slanke deg, men at du klarer det ikke. Er det slik at du har perioder da du prøver å spise veldig lite for å gå ned i vekt?
Jeg ønsker å si litt om det, for mange sier at de havner i en ond spiral med perioder da de spiser veldig lite, etterfulgt av perioder med overspising.

Det finnes en sammenheng mellom overspising og restriktiv spising, for disse to atferdsformene ofte forsterker hverandre. Restriksjonene eller for lang tid mellom måltidene skaper et økende psykisk og fysisk press om å spise, som kan føre til overspising. Dette kan være knyttet til alt type mat eller noen matvarer som en prøver å unngå.

Etter lang periode med et slik spisemønster, er det veldig vanskelig å holde ut i det, for kroppen trenger næring og prøver å kompensere for tidligere restriksjoner, så det kan medføre at det blir veldig vanskelig å begrense seg. Derfor er det så viktig å spise nok og regelmessig, for å regulere dette.

Mange av de som sliter med anstrengt forhold til mat og kropp beskriver følelser av skam og dårlig samvittighet knyttet til det å spise, som gjør at det er vanskelig å spise regelmessig. Men det å prøve å introdusere gode rutiner og forutsigbarhet (at man har en konkret plan og ikke hopper over måltidene) kan være til stor hjelp.
Veldig mange av de som kommer til oss, og sliter med et vanskelig forhold til mat og kropp, forteller at de bruker trening (eller fysisk aktivitet generelt) for å kompensere for de de spiste, eller for å prøve å dempe dårlig samvittighet etter måltidene. De forteller også at det er veldig utmattende når trening er tvangspreget. Jeg vet ikke om det kan være slik for deg, men det høres veldig slitsomt ut for deg å gå minimum 20000 skritt pr dag. 

Mange sier at trening hjelper dem å distrahere seg og ikke kjenne på vanskelige følelser og ikke være i kontakt med egne tanker som er kanskje vanskelige eller plagsomme.
Men det er veldig ofte slik, at tanker og følelser er der for å fortelle  om noe viktig, et behov som vi har som ikke er dekket for eksempel? Noe vanskelig som vi trenger hjelp og støtte med? For noen var det viktig å begrense fysisk aktivitet, introdusere mer hvile og rolige aktiviteter for å regulere følelsene og jobbe med bedre forhold til mat og kropp.

Du nevner at du har ADHD og at du er mye i aktivitet på grunn av dette. Jeg vet ikke om det kan være slik for deg, men mange av de som har ADHD og kommer til oss, forteller at de kjenner på mye uro, og det å spise godteri er en metode som utviklet seg, for å prøve å dempe denne uroen. For noen kan det være vanskelig å spise regelmessig også.

Noen sliter med å identifisere behovene sine, for det er vanskelig å være i kontakt med kroppen, for eksempel identifisere at en har behov for å hvile, sove og er tørst eller sulten eller sliten. Det å ignorere de viktige behovene kan skape uro og ubehag også. Jeg vet ikke om det kan være slik for deg, men for noen kan det å spise godteri være en mestringsstrategi for å dekke andre behov man har, eller for å håndtere uro, vanskelige tanker eller følelser. Jeg synes at det er veldig viktig spørsmål du stiller: "hvorfor spiser jeg godteri?". Det å identifisere hvilken rolle mat har for oss, er viktig del av jobben, når en prøver å endre et problematisk forhold til mat.

Jeg vil oppmuntre deg til å snakke med fastlegen din om det du forteller her, for det høres veldig slitsomt ut for deg. Jeg vet ikke om du får noen oppfølging mtp. ADHD, men det høres viktig ut, å snakke med noen om dette også, for riktig tilrettelegging kan være til stor hjelp i en slik situasjon.

Dersom du har flere spørsmål, eller ønsker å prate mer om dette, er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med oss i ROS på vår anonyme chat. Der kan man spørre om alt man lurer på, og kan for mange være en lettere måte å snakke om dette på.

Jeg håper at dette svare kan være til hjelp for deg.

Mvh, rådgiver i ROS