Gutt/mann,
Hvis mulig, vil jeg at spørsmålet ikke offentliggjøres. Jeg har slitt med spising i mange år. Jeg fikk anoreksi-diagnose for to år siden, og føler meg verre nå enn da. Selv om jeg har gått opp den vekten jeg gikk ned, er jeg absolutt på mitt verste nå. Behandleren min tror jeg er helt frisk. Jeg fikk lov til å stoppe å veie meg på DPS i slutten av august, så jeg aner ikke hva jeg veier nå. Derfor antar jeg bare at jeg har gått opp i vekt, så jeg har prøvd å spise så lite som mulig helt siden da. Jeg spiser såpass lite at jeg er 100% på at forbrenningen min er veldig satt ned. Jeg har absolutt ingen faste måltider. Jeg småspiser/plukker på mat gjennom dagen i stedet for. De dagene jeg spiser nesten normalt gjør at jeg spiser mindre dagen etterpå. Men nå har det gått fra dårlig til verre. Jeg har begynt å få ekstremt mye problemer med magen/fordøyelsen. Hele dette halvåret har jeg slitt med intense magesmerter og oppblåsthet. Og nå den siste uka har jeg vært helt ekstremt løs i magen. Legen tror det er virus/bakterie. Men jeg begynner å lure på om det er pga den dårlige spisingen min. Ironisk nok har jeg spist mer nå den siste uka enn jeg har gjort på lenge. Noe som gjør alt verre igjen, fordi nå kan jeg se at jeg har gått opp masse i vekt på bare en uke. Ansiktet mitt har blitt mye fyldigere, og armene og lårene har est ut. Jeg får panikk og vil bare gå tilbake til å spise lite som før. Men nå føles det ut som at jeg ikke klarer å spise lite lenger, siden jeg har begynt å spise mer. Jeg kan ikke si dette til behandleren min på DPS, for da vil hun kaste meg ut og/eller begynne å veie meg igjen. Og da kommer hun til å få sjokk over å se hvor mye jeg veier. Jeg har vekt hjemme, men tør ikke veie meg på den. Men jeg vet at jeg har gått opp mye i vekt i løpet av halvåret, og spesielt denne uka. Jeg tør ikke veie meg. Behandleren min kommer til å kaste meg ut hvis jeg er ærlig fordi hun ikke jobber på spiseteamet. Hun har sagt at hun ikke kan gå god for å behandle meg om jeg ikke spiser 2000 kalorier hver dag. Og det gjør jeg jo aldri. Føler at situasjonen er ganske håpløs. Føler også at jeg ikke «får til å være syk» fordi jeg spiser, jeg går ikke ned i vekt og jeg er ikke undervektig lenger. Og så føler jeg meg åpenbart ikke frisk heller. Så vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vil egentlig bare bli undervektig igjen.
ROS svarer
Hei,
og takk for at du skriver til oss. Jeg skal ikke legge ut offentlig, og veldig fint at du sier ifra om det. Jeg forstår med alt du beskriver her, at dette ikke er noen enkel situasjon å være i for deg. Jeg håper at mitt svar kan til støtte for deg i det du står i.
Det å være i behandling er krevende, og det at du nå kjenner at det føles enda verre nå som du har kommet opp i vekt, er det mange som kjenner seg igjen i. Selv om kroppen gjerne har det bedre nå, er nok følelsene og tankene rundt dette kanskje enda vanskeligere. For mange kan denne fasen kanskje være den vanskeligste. Du forteller at behandler tror at du er helt frisk, og at du merker at det slippes opp på blant annet veiing. Hvordan opplever du dette selv? Er det kanskje deler av deg som synes at det er skummelt?
Mange forteller om denne ambivalensen, og at man føler seg så delt i tankene og følelsene rundt alt man går gjennom. At på den side kjenner man er stor frykt for hva som vil skje om man ikke får mer hjelp. Slik du beskriver med behandleren din, og at du er redd for at du skal bli avsluttet der. Men kanskje man samtidig kan kjenne på en sterk motstand til å spise slik som behandler krever. Og at man bare vil tilbake til undervekt igjen. Og tankene kan til og med svinge fra det ene til det andre, på en og samme dag. Og det er veldig slitsomt!
Denne ambivalensen er utrolig krevende å kjenne på, og den vil nok ofte være til stede en stund fremover, selv om vekten er behandlet. Dette tror jeg mange føler seg så alene om å føle på, og kanskje er redd for å fortelle de rundt. Dette vil jeg oppmuntre deg til å fortelle om til de som hjelper deg og støtter deg. Både behandleren din, og eventuell familie rundt deg. Selv om du kjenner på frykt for å bli avsluttet, vil jeg likevel oppmuntre til denne åpenheten. Da åpner man også opp for å få hjelp med hvordan håndtere alt dette. Jeg ønsker å dele en episode med deg, fra podcasten vår Uforstyrra. Den tar for seg tema ettervern. Uforstyrra – Hva nå?
Her snakker de mye om ambivalensen, og «ambifanten» i rommet. Altså ambivalensen, som ingen snakker om, og som kan være en grunn til at denne fasen er ekstra krevende for mange. Håper at den kan være fin å høre på, og gi litt forståelse for deg selv og det du står i. At du ikke føler deg så alene akkurat nå. Og kanskje noen tanker rundt hva man kan gjøre med dette.
Når det kommer til dette du beskriver med magesmerter, så er det bra at du allerede har vært i kontakt med legen din. Hvordan hadde det vært å si noe til legen din om hva du selv tror det kan komme av? Jo mer legen vet, jo lettere kan det være å få den hjelpen man trenger.
Mange har behov for mye støtte i tilfriskning, og spesielt når man har så mange tanker og følelser man gjerne sitter inne med alene. Problemer har en tendens til å vokse seg større når man holder det for seg selv, og kan kjennes lettere når man deler det med noen og det blir godt tatt imot. Det er veldig individuelt hvor tilgjengelig denne støtten er for den enkelte, avhengig av familie og venner rundt. Og når man strever med spiseforstyrrelser, trekker mange seg unna, når de kanskje aller mest har behov for nærhet og støtte.
Om du ønsker å snakke mer med en rådgiver i ROS, som forstår og som kan være som en slik støtte også, er du alltid hjertelig velkommen til å ta kontakt med oss på chat.
Ønsker deg alt godt i tilfriskning
Strandgaten 6, 6. etg.
5013 Bergen
948 17 818 (innvalg 2)
[email protected]
Storgata 10B
0155 Oslo
948 17 818 (innvalg 3)
[email protected]
Breigaten 13
4006 Stavanger
948 17 818 (innvalg 4)
[email protected]
Kjøpmannsgata 23
7013 Trondheim
Tlf: 948 17 818 (innvalg 5)
E-post: [email protected]
ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.
Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.
