Gutt/mann,
Hei. Ønsker at dette spørsmålet ikke skal offentliggjøres. Jeg føler virkelig jeg har nådd bunnen mtp spiseforstyrrelsen. Jeg er fortsatt normalvektig. Det er jeg omtrent 99% sikker på selv om jeg ikke veier meg lenger. Grunnen til at jeg har nådd bunnen, er fordi psykisk er jeg på mitt aller verste helt siden jeg fikk diagnosen anoreksi. De siste månedene har jeg ikke hatt noen faste måltider. Kanskje bare frokost men en veldig liten frokost. Ikke lunsj, ikke noen middag, ingen kveldsmat. Har bare plukket på biter av mat fra det «lageret» jeg har i fryseren. Kjøleskapet står alltid helt tomt. Men bare nå de siste to ukene har det altså gått fra ille, til enda verre. Jeg har nemlig begynt å faste, og spiser bare én gang om dagen. Det er snakk om 60-150 kalorier, maks 450 men det er sjeldent for det er egentlig for mye. Jeg faster 14-24 timer om gangen, og jeg vil ikke stoppe. Jeg MÅ gå ned i vekt og bli undervektig igjen. Jeg vil at folk skal tenke jeg har gått ned i vekt, og jeg vil få kommentarer på det. Jeg er helt desperat etter å gå ned i vekt. Jeg klarer ikke tenke på noe annet. Det eneste jeg tenker på er mat og vekt. På jobb synes jeg det er vanskelig å være rundt de andre når de spiser lunsj. Jeg sitter der og fantaserer om hvordan det ville vært å bare ta meg noen brødskiver med pålegg, eller ta meg en god og varm lunsj. Jeg er egentlig veldig glad i å både spise mat og lage mat. Men det blir null av det nå. Siden ingen rundt meg vet at jeg har det så vanskelig, så mistenker de ikke at jeg er i en veldig dårlig periode. Jeg har et behandlingsteam på DPS, men de er ikke spesialisert innenfor spiseforstyrrelser. De tror at jeg er helt frisk. Jeg tør ikke si noe til dem om hvor vanskelig jeg har det. Nummer 1 fordi de da vil begynne å veie meg igjen, og da vil de se hvor mye mer jeg veier nå enn sist. Nummer 2 fordi de kommer til å overføre meg til spiseteamet, og det spiseteamet har et rykte for å være veldig dårlig. Pluss at den behandlingen jeg får av mitt nåværende team hjelper på de mange andre psykiske plagene jeg har. Jeg føler meg veldig låst og vet ikke hva jeg skal gjøre. For jeg vil egentlig at noen skal vite hvor vanskelig jeg har det. Samtidig vil jeg ikke at noen eller noe skal hindre meg i å forsøke å gå ned i vekt. Jeg liker ikke følelsen av å ha mat i kroppen. Jeg liker følelsen av sult og at magen er tom. Jeg er overraskende nok ikke særlig fysisk sulten selv om jeg faster og spiser én gang om dagen. Men jeg tenker på mat hele tiden. Det føles ut som jeg uansett ikke klarer å spise mer mat enn det jeg har bestemt meg for. Akkurat som det er en usynlig vegg som hindrer meg i å spise mat. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Jeg føler ikke jeg fortjener å bli frisk med mindre jeg blir undervektig. Jeg har lyst til å bli såpass dårlig at jeg havner på sykehus og må få sonde. Vet ikke hvorfor jeg tror jeg vil det. Er vel det at jeg føler jeg ikke er «god nok» med mindre jeg blir innlagt, er undervektig og får sonde. Jeg trenger desperat noen råd eller støttende ord. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger.
ROS svarer
Hei,
Så fint at du tar kontakt her og tusen takk for at du deler dette med meg. Det du skriver her høres utrolig utfordrende ut for deg å stå i, og sånn som du beskriver at du har det skal du ikke trenge å ha det. Det finnes god hjelp der ute og det er mulig å få det bedre.
Det kan hende jeg tar feil, men det kan høres ut som at du har mange motstridende tanker når det kommer til dette med å forsøke å bli frisk fra spiseforstyrrelsen. Dette tror jeg mange kan kjenne seg igjen i, og det er normalt å kjenne på motstridende tanker til en viss grad. Likevel så høres det ut som at disse vonde og utfordrende tankene har fått stor plass hos deg i det siste og at det er vanskelig å holde de unna. Du nevner at du spiser veldig lite og veldig sjeldent. Når en ikke får i seg nok mat gjennom en hel dag og over en lengre periode så kan dette også påvirke tankene negativt, noe som igjen vil føre til at en kanskje setter seg selv litt fast i en negativ spiral.
Du skriver at du går til DPS for andre ting og at det er vanskelig for deg å si ifra om hvordan du har det knyttet til mat, kropp og vekt. Dette tror jeg også mange kan kjenne seg igjen i, da en kanskje er redd for konsekvensene av å fortelle om hvordan en egentlig har det. Likevel så tenker jeg at dette er svært viktig og essensielt for at du skal kunne få den behandlingen som passer for deg. Du skriver at du er redd for at de skal begynne å veie deg igjen, dette tenker jeg det er viktig å si ifra om og fortelle at dette er noe du bekymrer deg for. Slik at dere sammen kan finne en løsning som fungerer for deg. Du skriver også at du er redd for at de skal overføre deg til spiseteamet, da disse har et rykte på seg for å være dårlig. Har du selv en erfaring med at dette er dårlig? Alle sine historier er ulike og det en person synes er dårlig, betyr ikke nødvendigvis at neste person synes er dårlig. Så her tenker jeg at en ikke kan vite hva som fungerer eller ikke fungerer før en har erfart det og prøvd det ut selv.
Du skriver også at du egentlig vil at noen skal vite om hvordan du har det. Det forstår jeg godt at du kjenner på, det må være utrolig tungt og utfordrende for deg å gå med dette helt alene. Jeg vil råde deg til å fortelle om hvordan du har det til DPS, dette gjør at du slipper å gå med det alene. Vekt er heller ingen indikator for om man har en spiseforstyrrelse eller ikke, og det kan være like utfordrende uavhengig av vekten og sonde eller ei.
Håper noe av dette kan være til hjelp for deg og at du våger å fortelle om hvordan du har det, for du fortjener å få det bedre og du fortjener å få hjelp!
Med vennlig hilsen rådgiver i ROS.
Strandgaten 6, 6. etg.
5013 Bergen
948 17 818 (innvalg 2)
[email protected]
Storgata 10B
0155 Oslo
948 17 818 (innvalg 3)
[email protected]
Breigaten 13
4006 Stavanger
948 17 818 (innvalg 4)
[email protected]
Kjøpmannsgata 23
7013 Trondheim
Tlf: 948 17 818 (innvalg 5)
E-post: [email protected]
ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.
Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.
