Spørsmål & svar

Dato: 1.februar 2024

Jente/kvinne, 

33 år

Hei! Jeg har i en årrekke hatt et problematisk forhold til mat, vekt og trening, og fikk diagnosen atypisk anoreksi for noen år tilbake. Min spf har variert fra over - til underspising, alt eller ingenting, og har gått raskt både opp og ned i vekt. Jeg har i perioder spist lite på dag, mye på kveld og motsatt. For noen år tilbake var jeg i kognitiv behandling, og måtte føre kostliste med beskjed om regelmessige måltider. Dette var til hjelp i en periode, men dessverre har dette nå blitt min byrde. Jeg har de siste årene spist på nøyaktig de samme tidspunktene hver dag og samme mengde og type mat, uten unntak. Dvs om jeg føler meg sulten på dag, så venter jeg til tidspunktet mitt. Og dersom jeg føler meg mett på kveld, spiser jeg likevel til mitt faste tidspunkt. For ca 1 1/2 uke siden tok jeg en bestemmelse om at nok er nok. Har prøvd å spise når jeg er sulten, og har tillat meg annen mat som jeg har unngått i åresvis. På dagtid opplever jeg at sulthetsfølelsen er tilstede, men på kveld sliter jeg. Føler verken sult eller metthet, og jeg har ikke lenger oversikt over matinntak ila dagen da jeg vil bort fra dette og bare spise når jeg føler sult. Jeg kan også oppleve en enorm hunger noen dager uten bunnstykke og dette stresser meg. Kan nevne at jeg er lettere undervektig, men innenfor normal BMI. Det er akkurat som om kroppen vil ha mat hele tiden etter at jeg begynte å bryte klokkeslett og variere på maten. Kan nevne at jeg spiser sunt, og har ikke hatt cravings på godteri. Har dere noen råd til meg? Jeg vet ikke om jeg skal gi etter for denne ulvehungeren eller ei.

ROS svarer

Hei,
Takk for at du tar kontakt med oss. Det høres ut for meg at tanker om mat tar opp mye plass i livet ditt, og at det er veldig slitsomt. Så bra at du søker råd her. Jeg ønsker å starte med å si at det er veldig imponerende og modig av deg at du jobber med et bedre forhold til mat, og at det er veldig forståelig at det er utfordrende å bryte ut av mønsteret som du har hatt i livet over lang tid.
Du skriver at du er ferdig i behandling, og at det som var til hjelp i starten ble enda en begrensning over tid.

For noen det å ha mye kontroll over det man spiser (for eksempel det å kontrollere tidspunktet, type mat), gjør at det er lettere å tillatte seg mat. Kanskje det handler om at du har behov for mer oppfølging og støtte underveis, for å gå videre til neste steg og slippe på den kontrollen?
Det er virkelig veldig imponerende at du ha kommet så langt i den prosessen på egen hånd, og det er veldig forståelig om du kjenner at det har vært slitsomt.

 

 Mange av de som er i tilfriskningsfasen sier at det er veldig vanskelig å spise intuitivt - kjenne på sult og metthetsfølelse, høre på kroppen og tilpasse porsjoner og tidspunkt til det en trenger akkurat den dagen. Det er veldig forståelig at det er vanskelig, etter en lang periode med anstrengt forhold til mat. Mange trenger tid for å kjenne på signalene fra kroppen og spise nok mat uten å føle seg usikker.
Jeg tenker at det er veldig positivt og modig av deg, at du prøver å utfordre deg og tillatte deg mer frihet.


Men jeg skjønner godt at det kan skape mye kaos i tankene og føre til usikkerhet. Det du beskriver høres vanskelig ut for deg og det høres ut for meg at du trenger mer hjelp med dette. 

Jeg tenker at det kan være fint og viktig å utforske funksjonen maten har for deg, noe som kanskje gjør at den tar opp mye plass i livet og at det er vanskelig å bryte ut av dette mønsteret. Kanskje det å kontrollere mat har en viktig funksjon for deg fortsatt, og du trenger hjelp med å sette ord på det?

Jeg vet ikke om det er slik for deg, men mange av de som kommer til oss og har et anstrengt forhold til mat og kropp, opplever at det er en kobling mellom det å kontrollere matinntaket og behovet for å kontrollere noe som foregår i livet. Det kan være behov for å ha kontroll over følelsene som en ikke klarer å utrykke og håndtere. Noen opplever at fokus på mat er en måte å distrahere seg selv på, når en står i en veldig vanskelig situasjon, med mye uforutsigbarhet eller utrygghet.
Men det er veldig ofte slik, at tanker og følelser er der for å varsle oss om noe viktig, et behov som du har som ikke er dekket for eksempel? En utfordring som du trenger hjelp med? Jeg tenker at det kan være et viktig element av det å endre et utfordrende spisemønster, å prøve å observere om mat har en slik funksjon for deg. Du nevner at du ofte har det veldig vanskelig om kveldene, er det slik at du er aleine med tankene dine da? 

 

Jeg vil derfor oppmuntre deg til å snakke med noen om hvordan du har det mens du jobber med å få tryggere forhold til mat og når du utfordrer et vanskelig spisemønster. Det er veldig forståelig om du trenger støtte og bekreftelse underveis. Du er hjertelig velkommen til å ta kontakt med oss på vår anonyme chat, om du trenger å sortere tankene og sette ord på følelsene knyttet til alt dette.

Håper dette svaret kan være til hjelp for deg.
Med vennlig hilsen, rådgiver i ROS

ROS

NESTE AKTIVITETER

2. mai 2024
Bergen
Åpen pårørendegruppe
6. mai 2024
Oslo
Åpen pårørendegruppe
6. mai 2024
Bergen
Temakveld: Hva er overspising?
6. mai 2024
Digitalt
Digital pårørendegruppe

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.