Spørsmål & svar

Dato: 16.februar 2024

Gutt/mann, 

23 år

Mitt forrige spørsmål (som jeg ba om å ikke offentliggjøres) forsvant, da jeg fikk en kode som ledet meg til en annen sitt spørsmål. Derfor stiller jeg et lignende spørsmål igjen, selv om jeg vet det tar ganske lang tid å få svar. Jeg ønsker at dette spørsmålet ikke offentliggjøres. Jeg sliter helt enormt mye med spiseforstyrrelsen nå. Mer enn noen gang. Jeg fikk anoreksi-diagnose for snart tre år siden, men jeg er mye sykere nå enn da jeg fikk diagnosen. Jeg har ingen faste måltider, og jeg spiser normalt kun 2 dager i uka. Nesten normalt i alle fall. Da spiser jeg mellom 1000-1500 kalorier totalt. Men de andre dagene spiser jeg 87-150 kalorier per dag, og i helgen pleier jeg å spise 19 i form av å drikke buljong. Så egentlig pleier jeg å faste i helgene. Jeg føler ikke jeg har noe kontroll lenger. At det er ikke jeg som lenger kan styre dette med maten. Men at det er anoreksien som har tatt over 90% av meg, og som lager mål for meg som både føles urealistiske og ikke bra. Anoreksien vil at jeg skal bli såpass fysisk syk at jeg blir innlagt og få sonde. Jeg vil jo egentlig ikke det, tror jeg. Det er vanskelig å vite hvem som vil hva, og hva som er hva. Både sjefen min og moren min mener at jeg har gått ned i vekt, og at jeg går ned i vekt. Det er jeg helt overbevist om at jeg ikke gjør. Alt jeg ser er fett på hele kroppen. Jeg skal snakke med behandleren min for første gang på lenge om alt dette her, nå på fredagen som kommer. Men jeg vet ikke hvor ærlig jeg skal være. Jeg vil ikke at hun skal begynne å veie meg igjen. For da vet jeg at jeg kommer til å veie normalt og mer til, og da blir jeg bare enda mer trigget til å fortsette sånn som jeg gjør. Jeg kommer til å føle meg mislykka fordi jeg ikke har klart/klarer å gå ned i vekt. Dessuten føler jeg ikke at behandleren min kommer til å forstå alvoret i situasjonen min, i og med at jeg ikke er undervektig og ikke går ned i vekt. Jeg føler meg så låst. Skulle ønske det gikk an å spise uten å gå opp i vekt og uten å opprettholde en normal vekt. Men når jeg først spiser mer normalt, så blir jeg skikkelig dårlig. Jeg blir helt ekstremt oppblåst, og da gjør alt vondt. Å stå, sitte, ligge osv. Så uansett om jeg «vil spise» eller ikke, er det ikke fysisk mulig for meg å spise så veldig mye. Som på en måte er bra, for da har jeg en god grunn til å ikke spise mye. Likevel, jeg er så lei av å ha det sånn som dette. Jeg vil ikke bli frisk, men jeg vil at behandleren min skal lytte til meg og at jeg skal ha noen å dele tankene og følelsene mine med uten å være redd for konsekvensene. Jeg har flere ganger tenkt at den riktige hjelpen for meg hadde vært å bli innlagt. For jeg klarer ikke å forsøke å bli litt bedre en gang på egenhånd. Det går ikke, hverken fysisk eller psykisk. Men for å bli innlagt så må man jo ha en bmi på maks 17,5. Og jeg vet at min bmi er helt normal. I tillegg har jeg en kattunge jeg må ta vare på hjemme hos meg selv, og da blir det veldig dumt å skulle dra fra ham. Da må jeg finne alternativer til hvordan han kan bli passet på. Det vil jeg ikke. Jeg har ikke hatt ham mer enn én måned, og jeg vil ikke at han skal bli like redd og utrygg som han var helt i starten da jeg fikk ham. Hva skal jeg gjøre? Jeg føler meg helt desperat.

ROS svarer

Hei,

Så fint at du tar kontakt her og tusen takk for at du deler dette med meg. Det du skriver her høres utrolig utfordrende ut for deg å stå i, og sånn som du beskriver at du har det skal du ikke trenge å ha det. Det finnes god hjelp der ute og det er mulig å få det bedre.

Du skriver at du har stilt et spørsmål her tidligere, jeg vil derfor bruke noe av det svaret du har fått tidligere. Så må jeg bare beklage for tekniske utfordringer og krysser fingrene for at svaret kommer frem denne gangen.

Det høres ut som at du har mange motstridende tanker når det kommer til dette med å forsøke å bli frisk fra spiseforstyrrelsen. Dette tror jeg mange kan kjenne seg igjen i, og det er normalt å kjenne på motstridende tanker til en viss grad. Likevel så høres det ut som at disse vonde og utfordrende tankene har fått stor plass hos deg i det siste og at det er vanskelig å holde de unna. Du nevner at du spiser veldig lite og veldig sjeldent. Når en ikke får i seg nok mat gjennom en hel dag og over en lengre periode så kan dette også påvirke tankene negativt, noe som igjen vil føre til at en kanskje setter seg selv litt fast i en negativ spiral.

Du skriver at du går til en behandler og at det er vanskelig for deg å si ifra om hvordan du har det knyttet til mat, kropp og vekt. Dette tror jeg også mange kan kjenne seg igjen i, da en kanskje er redd for konsekvensene av å fortelle om hvordan en egentlig har det. Likevel så tenker jeg at dette er svært viktig og essensielt for at du skal kunne få den behandlingen som passer for deg. Du skriver at du er redd for at de skal begynne å veie deg igjen, dette tenker jeg det er viktig å si ifra om og fortelle at dette er noe du bekymrer deg for. Slik at dere sammen kan finne en løsning som fungerer for deg.

Du skriver også at du egentlig ønsker å snakke med behandleren din om hvordan du har det. Det forstår jeg godt at du kjenner på, det må være utrolig tungt og utfordrende for deg å gå med dette helt alene. Jeg vil råde deg til å fortelle om hvordan du har det til behandleren din, dette gjør at du slipper å gå med det alene. Det høres også ut som at du har mange spørsmål knyttet til veien videre for deg, det høres ut som at det er vanskelig å for deg å finne et svar på disse spørsmålene alene og det å fortelle det til noen kan for noen være oppklarende når en kjenner det sånn. Vekt er heller ingen indikator for om man har en spiseforstyrrelse eller ikke, og det kan være like utfordrende uavhengig av vekten.

Håper noe av dette kan være til hjelp for deg og at du våger å fortelle om hvordan du har det, for du fortjener å få det bedre og du fortjener å få hjelp!

Med vennlig hilsen rådgiver i ROS.

ROS

NESTE AKTIVITETER

22. april 2024
Tromsø
Introduksjon i mindfulness: Finn roen med ROS
2. mai 2024
Bergen
Åpen pårørendegruppe
6. mai 2024
Oslo
Åpen pårørendegruppe
6. mai 2024
Bergen
Temakveld: Hva er overspising?

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.