was successfully added to your cart.

Handlekurv

Aktuelt

Prosjekter 2018

ROS er så takknemlig for å ha fått støtte av Extrastiftelsen til tre viktige prosjekter:

  • «Få bukt med overspising – et selvhjelpsprogram for personer med overspisingslidelse»
  • «Mindful eating – bli venn med maten»
  • «Informasjonsfilm om negativt kroppsnakk»

Les mer om de ulike prosjektene under:

Få bukt med overspising – et selvhjelpsprogram for personer med overspisingslidelse

I de nasjonale faglige retningslinjene for psykisk helse er anoreksi og bulimi formulert som prioriterte områder. Til tross for at befolkningsundersøkelser viser at overspisningslidelse er den hyppigste spiseforstyrrelsen, er dette en nedprioritert diagnose. Det gjenspeiles i hjelpetilbudene for gruppen. Som brukerorganisasjon vil vi tilby våre brukere med overspisningsproblematikk et selvhjelpsverktøy som virker. Programmet «Få bukt med overspisning» er utviklet av psykiateren Christopher Fairburn, og viser gode resultater for denne gruppen i England. I et 2-årig prosjekt skal ROS lære opp ansatte og et utvalg frivillige i organisasjonen i programmet og evaluere det under norske forhold. Målet er å kunne tilby et bedre tilbud til våre brukere med overspisingsproblematikk.

Ideen bak dette spesifikke selvhjelpsprogrammet har bakgrunn i at psykiater Christopher Fairburn og hans kollega Carter så at en god del av pasientene med overspisningslidelse responderte så raskt og bra på kognitive atferdsterapi (KAT), at de ikke nødvendigvis trengte veiledning av behandler. Veiledet selvhjelp er selvhjelp med støtte. Denne støtten trenger ikke være fra høyt kvalifiserte behandlere, fordi det kun dreier seg om å hjelpe den berørte med å følge programmet best mulig. «Få bukt med overspisning» er det selvhjelpsprogrammet som er forsket mest på, og har vist seg å fungere svært effektivt. Opplegget fungerer best når selvhjelpen er veiledet. Veiledet selvhjelp baserer seg på samarbeid og dialog rundt selvhjelpen. I tillegg er programmet tidsbegrenset, enkelt og har lave implementeringskostnader. Disse faktorene gjør denne metoden bærekraftig og kan enkelt brukes på lavterskelnivå hvor rådgiveren har en viktig rolle som støtte og veileder.

Programmet har en stegvis inndeling, hvor stegene er additive – hvert steg baseres på det forrige: registrere hva man spiser og starte med ukentlig veiing, etablere faste spisevaner og kutte ut kompenserende atferd, finne alternative aktiviteter og identifisere vektendringer, øve på problemløsning samt evaluere fremgang og identifisere hvilke ting man må jobbe videre med.

Mindful eating – bli venn med maten

Tidligere befolkningsstudier i Norge viser at 20-30% av mennesker med overvekt (KMI fra 27 og oppover) lider av overspisingslidelse, og at forekomsten øker med økende KMI. Dette gjør lidelsen til den hyppigste diagnosen innen spiseforstyrrelser. Likevel er tilbudene til gruppen begrenset, og ofte basert på antakelsen om at spiseatferd kan endres uten å inkludere psykologiske faktorer. I USA har selvhjelpsprogrammet Mindful Eating – Conscious Living (ME-CL) vist gode resultater for denne gruppen. Tanken bak Mindful Eating er å spise mer oppmerksomt gjennom økt tilstedeværelse med egen kropp og sanseapparat. Gjennom kurset skal deltakerne få et mer naturlig forhold til mat, og prøve å lære seg å stole på egen kropp igjen. Videre vil deltakerne i programmet bl.a. lære å kjenne etter sult- og metthetssignaler, noe mange overspisere helt har mistet kontakten med.

I prosjektet «Venn med maten» vil ROS utdanne 15 ME-CL-instruktører for å kunne gi et lavterskeltilbud for de som sliter med overspisingsproblematikk, og få evaluert utdannelsen og programmet i Norge.

Hovedmålsetting ved prosjektet er å kunne gi et lavterskeltilbud til mennesker med overspisningsproblematikk i Norge ved å ha kompetente instruktører innenfor ME-CL-programmet. En viktig målsetting er også å få evaluert både ME-CL-utdannelsen og programmet under norske forhold. Om utdannelsen.

Informasjonsfilm om negativt kroppsnakk

«Ser jeg tykk i denne kjolen?», «Jeg kan ikke gå med denne buksen, rumpen min blir kjempestor», «Jeg burde ikke spise dette kakestykket», «Ikke sjokolade til meg, jeg bare må få av noen kilo før sommeren kommer»

Å snakke nedsettende om egen kropp har blitt en del av dagligtalen, enten det er rundt lunsjbordet, på treningssenteret eller innenfor husets fire vegger, sitter kommentarer knyttet til egen kropp løst. Men det kan vel ikke skade å snakke nedsettende, når man kun snakker om seg selv? Erfaringer viser at det kan det.

Negativt kroppssnakk er når en snakker negativt om egen vekt, kropp og/eller fasong. Hyppigheten av negativt kroppssnakk blant jenter/kvinner har vist seg å ha sammenheng med grad av kroppslig misnøye og forstyrret spiseatferd, i følge Engelin-Maddox, Salk & Miller (2012

Som et ledd i vårt forbyggende oppdrag ønsker vi å sette fokus på fenomenet «negativt kroppssnakk» (eng: fat talk) der kjernen i prosjektet vil være en kort informasjonsfilm knyttet til temaet.

^