17.01.2019
Tekst: Nina Hvidsten
I mange år har ROS mottatt henvendelser fra personer med overspisningsproblematikk som ikke har fått hjelp. Manglende forståelse, kompetanse og ikke minst manglende tilbud rettet mot personer berørt av problematikken, har vært gjennomgående. Dette var bakgrunnen for at vi ønsket å tilby selvhjelpsprogrammet «Få bukt med overspisning» – utviklet av den anerkjente psykiateren Christopher Fairburn.
Jorunn Gjerken-Gran har lang erfaring som veileder i programmet. Vi har tatt en prat med Jorunn for å høre mer om hennes erfaringer fra sin side av samtalebordet.
«Få bukt med overspising» er et såkalt veiledet selvhjelpsprogram. Hva ligger det i dette begrepet?
– Begrepet selvhjelp innebærer at det er deltageren som selv er i førersetet. Det vil også si at det er deltageren selv som må gjøre jobben. Som rådgiver er det min rolle å støtte deltageren gjennom programmet og være der hvis motivasjonen svikter. Samtidig kan jeg være en som kan hjelpe til med å finne destruktive mønstre og mulige steg for endring. Fairburn selv mener at en slik modell kan forsterke følelsen av mestring hos den enkelte.
Programmet består av fem steg, kan du fortelle oss mer om disse?
– De fem stegene i programmet bygger på hverandre. Det vil si at man fortsetter med oppgavene i de ulike stegene, også etter at man har gått videre til neste steg.
I steg 1 skal man registrere alt man spiser. Hva, hvor og når. Hensikten med dette er å bli bevisst eget spisemønster og finne sammenhenger. Hva fører ofte til overspising, hvilken type mat spiser man gjerne i en overspisingsepisode, hvordan er måltidene ellers i løpet av en dag? Vi forsøker å finne den røde tråden.
I steg 2 er oppgaven å etablere et fast spisemønster. Her skal man planlegge tidspunkt for alle dagens måltider, men ikke hva man skal spise. Å få inn regelmessighet er det viktige.
Steg 3 handler om å finne alternative aktiviteter. Aktiviteter som man kan ty til når trangen til å overspise melder seg. Dette må være lystbetonte aktiviteter som gjerne tar en ut av situasjonen en er i, og som gir påfyll – f.eks gå en tur eller ringe en venn.
Steg 4 handler om problemløsning. Her jobber vi med å registrere hva som skjer når man står ovenfor et problem og evaluere hvordan man håndterte dette. Klarte man for eksempel å ty til en alternativ aktivitet i stedet for mat?
Steg 5 består av to moduler man skal jobbe med – en slankemodul og en kroppsbildemodul. Her ser vi først på hva som tynger mest i livet. Er det «slanketanken» eller forholdet en har til seg selv og eget kroppsbilde? Man velger så en å jobbe med. De fleste må gjerne gjennom begge moduler.
Etter disse fem stegene jobber vi med å forhindre tilbakesteg og fremdeles finne alternative mestringsstrategier enn mat.
Hvor lang tid vil det ta å gå gjennom et slikt program?
– Det vil variere, men vi tenker 20-25 uker er ganske vanlig. For å gå fra det ene steget til det andre, må man ha 6-7 såkalte endringsdager. Det vil si dager der man har gjort oppgaven i steget, som for eksempel å registrere alt matinntak på steg 1. Sammen med rådgiver kan man da vurdere når man er klar for neste steg, eller når man evt må ta et steg tilbake. For det hender absolutt det også.
Er det mulig å si noe om den «typiske» deltageren som er med i «Få bukt med overspising»?
– Deltagerne jeg har møtt har vært i ulik alder og av begge kjønn, men noe som går igjen hos mange er at de har slitt med vekten i lengre tid. De har gjerne prøvd alle dietter på markedet, og ofte slanket seg mange ganger, for så å ha gått opp igjen. Flere har vært innom Frisklivssentraler og andre steder med livstils- og vektendringsfokus, men svært få har fått hjelp til å jobbe med det psykiske bak sin overspisingsproblematikk.
Er det mange som går inn i dette programmet med en tanke om at man endelig skal finne en god måte å slanke seg på?
– Ja, det er svært vanlig. Noe av det første jeg presiserer for deltagerne, er at dette ikke er slankeprogram. Det handler om å få bukt med et spiseproblem som har psykiske årsaker, og for å gjøre dette, må man legge fra seg ønsket om å bli tynnere. Spiseproblemet må stå i fokus. Vi ser at det ofte er «slanketankene» og reglene man setter for seg selv som fører til overspisingsepisoder, så disse må bort.
Er dette vanskelig å formidle?
– Ja, absolutt. Det kan være utfordrende når alle rundt en, inkludert leger og annet helsepersonell, har fortalt at du må slanke deg for helsens skyld. Og så kommer jeg og sier at du må legge bort denne tanken.
Hva er de største utfordringene deltagerene rapporterer at de møter på?
– Mange er redd for å begynne å spise regelmessig. De er gjerne vant til å hoppe over måltider og å ha restriktive perioder. På bakgrunn av dette, er også en del av programmet at man skal veie seg hver uke. Det gjøres for å vise at man ikke får store variasjoner i vekt om man slutter å hoppe over måltider og gir slipp på reglene.
– I tillegg er steg 1, der man skal registrere alt man spiser, vanskelig for mange. Det ligger mye skam bak en overspisingsproblematikk, så det å skulle se hvor mye man spiser «svart på hvitt» og innse for seg selv hvilket spisemønster man har, kan være utfordrende. I tillegg skal man dele dette med en rådgiver. Men vi ser da også hvor viktig dette steget er.
– Mange har nok en antagelse om at de har et relativt avslappet forhold til mat, men når vi går inn i det viser det seg at man har mange regler og mye mat som er kategorisert i «ja-mat» og «nei-mat». Bare det å registrere kan i seg selv minske overspisingsepisodene.
Har du noe du vil si til dem som vurderer å bli med på programmet?
– Prøv og se! Vi har nå en unik mulighet til å tilby dette programmet gratis, så det er ingenting å tape. Les gjerne boken til Fairburn «Få bukt med overspising» og ta kontakt med oss. Det er viktig for meg å formidle at dette er et program som krever mye og tar mye tid, så man må innstille seg på å få det til å passe inn i hverdagen.
– Det kan også være lurt å være åpen med dine nærmeste, gjerne be dem lese bokens første del, slik at de kan få en forståelse for hva det handler om. For som alle som sliter med overspisingsproblematikk vet, er det ikke bare «et enkelt regnestykke».
