Tekst: Åshild Marie Tveit Walseth
Gjennom et langt liv går vi gjennom en rekke overganger. Vi går fra barn til ungdom, og fra ungdom til voksen. Noen velger å studere, og etter hvert får man seg kanskje en jobb. Kjærester kommer og går, man oppsøker nye miljøer og må tilpasse seg nye situasjoner. Hva slags overganger man går gjennom vil i stor grad kunne variere fra person til person, men enkelte overganger oppleves av alle. I løpet av et år endrer årstidene seg fra varmt og solfylt til kaldt og mørkt. Uavhengig av hvor man selv er i livet, er alle med på denne syklusen hvert eneste år. Likevel; selv om dette skiftet skjer for alle er ikke dette ensbetydende med at det oppleves likt for alle.
Her på den nordlige del av jordkloden er vi godt vant til et skifte i lysforholdene gjennom årstidene. Etter hvert som dagene blir kortere og mørkere er det mange som opplever at de i økende grad føler seg nedstemt og lite opplagt. Mange kjenner seg igjen i en generell følelse av at følelser og humør kan endre seg i takt med årstidene. Det snakkes om vinterdepresjoner, og mange opplever seg lettere til sinns når sola skinner. At været og det fysiske miljøet henger sammen med hvordan vi har det, er også funnet vitenskapelig.
Følelser eller humør
Når man stiller seg spørsmålet om hvordan følelser påvirkes av været, er det egentlig humøret vi snakker om. Humør og følelser er to like, men likevel ulike, begreper. Kort forklart kan man si at det er tid som skiller dem fra hverandre. En følelse er kortvarig, og kan kjennes som intens. En følelse kan for eksempel være det man kjenner når man våkner til ildskarp sol, fuglekvitter og kaldpresset juice. Det man kjenner når man får et kyss på kinnet av kjæresten, eller en god klem av noen man er glad i. Det er en intens opplevelse som ikke nødvendigvis varer hele dagen. Følelsene dine er det som er på scenen. Som vi alle vet, og også kanskje selv har opplevd, så skjer det en hel del også bak scenen. Det er bak scenen humøret jobber. Humøret ditt er en mer generell tilstand som ikke forbindes med spesifikke hendelser, men en rekke ulike input. Humøret er det som blir påvirket dersom du i perioder kjenner deg litt nedfor, når man kjenner at hver dag mister sine farger, litt etter litt. Kanskje nærmest umerkelig i begynnelsen, helt til det legger seg som et mørkt teppe over sinnet.
Språket, den første indikator
Sammenhengen mellom hvordan vi har det og omgivelsene våre kommer til synet i språket. Elementer i et samfunn som er av stor betydning, vil ofte finne sin vei inn i språket. Her i nord forbinder vi vinteren med «kortere dager» som vi kaller det, på bakgrunn av at det er mørkt over lengre perioder av dagen. Mange psykologiske konsepter kan finnes i lingvistiske manifestasjoner. Hvis man er nedstemt kaller vi det gjerne «å være mørk til sinns». Å være oppjaget eller å stå på for å få viljen sin kan ofte sammenlignes med «å være som en tornado». Vi ser det også motsatt vei: en grå og regntung dag kan bli betegnet som et deprimerende vær. Ser man store skiftninger kan man si «været er helt bipolart», som om vær og psykiske tilstander kan sidestilles slik. Rent lingvistisk ser vi at dette går igjen flere steder i verden. I Italia finnes det blant annet et ord, «uggioso/a», som både kan brukes om overskyet vær og å være plaget av noe. Det er derfor ikke overraskende at humøret vårt og været virker å være forbundet med hverandre. Ikke bare har sollys blitt vist å ha en sammenheng med bedre humør, men også høyere temperaturer og høyere barometrisk trykk. Interessant nok har solskinn blitt funnet til å påvirke hvor sterkt vi opplever humøret vårt i positiv eller negativ forstand, men ikke hvorvidt vi opplever det som positivt eller negativt.
Vond vinter
Det finnes en klinisk diagnose for mennesker som blir ekstra hardt rammet av værets påvirkning på humøret. Dette kalles sesongavhengig depresjon, eller SAD forkortet. Denne pasientgruppen kan også deles inn i undergrupper, hvor noen blir særlig påvirket på sommeren, og andre på vinteren. Vinterdepresjon er altså den varianten som fører til at man blir særlig påvirket på vinterhalvåret. Det er estimert at 1,5 til 9% av voksne i USA har SAD, og man har også funnet at det virker å være vanligere blant kvinner.
I forbindelse med vinterdepresjon blir det ofte anbefalt å eksponere seg for hvitt lys for å skape en illusjon av lengre og lysere dager. Det er lett å se for seg at dersom SAD i stor grad påvirkes av lysmengden, at forekomsten skulle vært særdeles høyere i de nordlige land. En studie som undersøke forekomsten av SAD ved forskjellige breddegrader i USA kom frem til nettopp dette; jo lenger nord man bodde, jo høyere var forekomsten.
Da er det overraskende å se at dersom man tar en titt på statistikken til Island, som ligger enda høyere nord, så ser man en uventet lav utbredelse. En annen studie kunne peke til funn som indikerte at flere er plaget av SAD i nord, men at resultatene kunne variere på tvers av etniske grupper. Dette kan kanskje forklare de ulike funnene i USA og Island. Det har også blitt spekulert i om kosthold eller andre genetiske faktorer kan spille en rolle. Islendere er blant annet kjent for å spise mye fisk; en kjent kilde til solskinnsvitaminet vitamin D. Både lysterapi og vitamintilskudd er blant rådene man kan finne for å motvirke vinterdepresjon, men forskerene har ennå ikke et fullstendig bilde av hva som ligger til grunn for at enkelte opplever sesongavhengige depresjoner og andre ikke.
Det finnes også en rekke studier som kan vise til indikasjoner på årstidenes innvirkning på enkelte varianter av spiseforstyrrelser. For eksempel har man sett at mennesker med bulimi kan oppleve en forverring av symptomer om vinteren, mens man ikke har funnet like stor grad av årstidsvariasjon blant mennesker med anoreksi. Man har også funnet at sesongavhengig depresjon er overrepresentert blant pasienter med spiseforstyrrelser, men dessverre vet man fremdeles ikke hva denne sammenhengen kan skyldes.
Værsyke – jeg kjenner det på gikta!
Det er ikke bare korte og mørke dager som har vist seg å ha en sammenheng med psyken vår. I tillegg til sesongavhengig depresjon har man også funnet evidens for noe som populært kalles «værsyke». Det er ikke funnet en endelig forklaring på dette fenomenet, men man har sett i gjentatte studier at det ser ut til å være en reell sammenheng mellom lavtrykk og humørendringer. Mennesker med kroniske smerter, muskel- og skjelettplager og hodepine kan ofte oppleve en endring i smerter dersom lufttrykket forandres seg. Det spekuleres blant annet i om værsyke kan skyldes en følsomhet overfor atmosfæriske elektriske forandringer. Også dette har høyere forekomst blant kvinner enn menn. Enkelte har hevdet at dette kan skyldes at menn skiller ut færre stresshormoner enn kvinner.
Hvis du kjenner en generell effekt på humøret ditt når været er grått og trist så er det mest sannsynligvis værsyke du kjenner på. Det er viktig å påpeke at dette skiller seg fra kliniske depresjoner, og er en mye mindre alvorlig påvirkning. Likevel er det interessant at vi påvirkes i så stor grad av miljøet vi er omgitt av. Så neste gang du hører den gamle nabokona si hun kjenner på gikta at det kommer til å regne – tyder forskning på at det kan være noe i det.
