22.01.2024
Tekst: Nina Hvidsten
Fra et samtalerom ved ROS Senter i Vestland klinger det lyse toner. Gjennom høsten har våre brukere vært så heldige å kunne få møte Åshild. Åshild er utdannet musikkterapeut fra Griegakademiet og har som en del av sin praksis, tilbudt veiledning gjennom musikk i ROS. Vi har møtt Åshild for en prat om musikkterapi og spiseforstyrrelser.
Kan du fortelle om din egen motivasjon for å utdanne deg innen musikkterapi?
– Jeg har selv hatt en spiseforstyrrelse, og det var under kunstterapi i behandling for dette, at jeg hørte om musikkterapi for første gang. Min første tanke var at det ikke var noe for meg, men da jeg på et senere tidspunkt undersøkte hva det egentlig innebærer å jobbe som musikkterapeut, appellerte det umiddelbart.
– Jeg har alltid vært glad i musikk, og drømt om å få en jobb innenfor musikkyrket. Samtidig så har jeg ikke et veldig stort behov for å stå på en scene. Mennesker og musikk er mine to favoritter, så en musikkterapeut får “the best of both worlds” i mine øyne!
Hva er musikkterapi for deg?
– Jeg ser først og fremst på musikkterapi som en relasjon mellom bruker og musikkterapeut. Denne relasjonen fokuserer på ressurser, på respekt, på medvirkning, på personlig vekst og på utforskning og uttrykking av følelser og identitet. Alt innenfor en trygg ramme hvor musikken er til stede som en venn, som et verktøy, eller som en forlengelse av den terapeutiske relasjonen eller våre individuelle identiteter.
Hvordan tenker du musikk kan hjelpe personer med et vanskelig forhold til mat og kropp?
– Studier viser at musikk kan lette førmåltidsangst og ettermåltidsangst, man kan få bedre kontakt med seg selv og sine følelser, utforske og styrke identitet og få en kreativ uttrykksform for følelser. I tillegg tenker jeg at man gjennom musikk kan lage musikalske mål som kan erstatte mål om vekt, kropp og kalorier.
Hvordan jobber du selv med musikk under veiledningstimer i ROS?
– Timene er lagt opp slik at vi gjør det som brukeren ønsker og har behov for. Dette betyr at noen kommer for å synge, noen kommer for å lære et instrument, noen improviserer sammen med meg på ulike instrumenter, noen vil skrive sin egen låt, noen vil snakke om musikk, noen lytter til musikk og noen gjør en blanding av flere av disse aktivitetene.
– På slutten av timene snakker vi gjerne litt om hvordan det føltes og hva vi vil gjøre neste gang. Det er veldig forskjellig fra person til person hvor mye de vil snakke før og etter musikkaktiviten(e). Noen har behov for å snakke mye, mens andre vil ikke snakke i det hele tatt. Begge deler går helt fint.
Hvilke tilbakemeldinger får du fra de du møter i ROS?
– Jeg tror det jeg får aller mest tilbakemelding om, er at det er gøy . Én bruker sa en gang til meg etter timen “Wow! Dette var skikkelig koselig!”. Det syntes jeg var en gøy beskrivelse (som jeg var enig i). I tillegg sier noen at det er avslappende og at man får en pause. Noen gir uttrykk for glede over å ha mestret noe. Det er også flere som sier at de gleder seg til timen vår sammen og at de skulle ønske at tilbudet varte lenger.
Åshild avsluttet sin praksis i ROS i desember, men vi har allerede søkt Stiftelsen Dam om støtte til å kunne tilby veiledning gjennom musikk også i fremtiden. Vi krysser fingre for denne muligheten.
