03.01.2024
Tekst: Nina Hvidsten
På Instagram-kontoen @malinshelsereise møter du Malin Killie-Grenasberg.
Under stikkordene kroppsaksept og treningsglede, utstråler hun selvsikkerhet og trygghet i seg selv og sin egen kropp. Men slik har det ikke alltid vært. Helt fra tiden i barnehagen har Malin følt at hun burde vært annerledes.
– Jeg føler jeg alltid har vært klar over at jeg var tjukk. Jeg ble ikke mobbet og hadde gode venner, men jeg har liksom alltid visst at jeg var større enn jeg burde. Alt i kulturen, i serier og filmer, viste meg tynne idealer. Tjukke karakterer ble som oftest gjort narr av, sier hun.
Denne følelsen av å være annerledes preget henne i mange ulike situasjoner.
– Jeg husker spesielt en episode fra en bursdag der vi hadde en kyss, klapp og klem-lek. Jeg skulle kysse en gutt, men syntes det var helt forferdelig fordi jeg tenkte at han burde skånes fra å bli kysset av en som så ut slik som meg. Det satt nok mye i hodet mitt, og jeg tror jeg følte meg større enn det jeg var.
– Jeg hadde veldig lenge en tanke om at ingen kunne bli forelsket i en som meg.
Da Malin var 13 år begynte hun på sin første av det som skulle bli mange slankekurer.
– Jeg ble veldig opptatt av dette med BMI og kalorier. Jeg husker jeg leste i Grethe Roede-bøker og kjøpte Nutrilett-barer. I en av disse barene fulgte det med et ark med et diagram som viste hvor mye man skulle veie ut ifra høyden sin. Dette arket hadde jeg alltid med meg i almanakken min, som en påminnelse på hvordan jeg burde være. Det å gå i klesbutikker der ingen av de kule Miss Sixty-buksene passet, ble også en jevnlig påminnelse om at jeg burde se annerledes ut.
Koblingen mellom mat og følelser er noe Malin først ble bevisst i voksen alder.
– For en del år siden hadde jeg en krevende jobb som kunne gjøre meg sykt stresset. Jeg følte meg overveldet og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Herfra har jeg det første minnet om at jeg bruker godteri for å mestre. Gjennom å spise godteri kunne jeg roe nervene slik at jeg beholdt roen og kunne jobbe.
– Dette ble igjen veldig tydelig da vi hadde fått barn. I stressede situasjoner ble sjokolade en venn i nøden. Sjokoladen fikk til og med en egen plass i den ene klesskuffen til babyen. Jeg følte jeg trengte den for å overleve våkenettene. Jeg var ikke så bevisst hva jeg gjorde, men jeg hadde ingen andre verktøy for å mestre.
Ganske så tilfeldig fikk Malin høre om overspisingsproblematikk og ROS sitt tilbud.
– Under et av mine nettsøk på dietter og kosthold, kom jeg over en podcast fra Pia og psyken. Her var Eirik Newth gjest og han snakket om sine erfaringer med overspising på en måte som var veldig gjenkjennelig. Han nevnte også ROS som et sted å søke hjelp.
«Få bukt med overspising» er et selvhjelpsprogram utviklet av forskeren og klinikeren Christopher G. Fairburn, som baserer seg på kognitiv terapi. I ROS fikk Malin veiledning i dette programmet.
– Jeg opplevde programmet som supernyttig. Jeg ble bevisst situasjoner hvor jeg overspiste og så sammenhenger jeg ikke var klar over. Blant annet kunne jeg tydelig se hvordan overspising var knyttet til situasjoner jeg opplevde som overveldende, f.eks de dagene 3-åringen hadde migreneanfall. Jeg skjønte bedre hvordan jeg hadde det og ikke hadde det.
– Konseptet grensesetting ble også viktig for meg i denne prosessen. Jeg har jo alltid hørt om viktigheten av grenser, men egentlig aldri tatt innover meg hva det betyr i praksis. Jeg har alltid vært en som har sagt ja til ting og i liten grad satt av tid til å kjenne etter hva jeg trenger.
Etter å ha fullført «Få bukt med overspising», hadde Malin en samtale med sin rådgiver i ROS der en aha-opplevelse førte henne inn i et annet av ROS sine tilbud.
– Jeg snakket med min rådgiver om at jeg ville jo ikke få noe mer smak om jeg gaflet ned 200g sjokolade på 10 min, enn om jeg brukte like lang tid på en mindre mengde. Kanskje jeg kunne kose meg like mye med litt mindre, bare jeg spiste saktere og kjente etter underveis? Det var da jeg ble tipset om å melde meg på «Bli venn med maten».
Kurset «Bli venn med maten» er et 8 ukers kurs innen Mindful Eating, rettet mot personer med en overspisingsproblematikk I kurset møter man praktiske øvelser som hjelper deg å forstå egen kropp og følelser og hva disse prøver å kommunisere. På en kurskveld ble Malin satt ut av hvor like deltagerne i gruppen var.
– En av kurskveldene handlet om matsug. Vi snakket om hva vi følte og tenkte, og hvilken atferd vi hadde, både før, under og etter vi hadde overspist. Det var påfallende hvor sykt like vi var. I det trygge rommet fortalte mange om ting de aldri hadde fortalt før. Om skamfulle ting som man kanskje trodde man var alene om.
– Jeg tenkte på alle dem som også hadde det slik som oss, men som ikke hadde anledning til å sitte i en slik gruppe. Det måtte være mange tusen med de samme tankene. Det gjorde at jeg bestemte meg for at dette må jeg tørre å snakke høyt om.
På sin Instagram-konto vil Malin gi videre det hun fant i gruppene hos ROS – kunnskap, tilhørighet, støtte og vissheten om at man ikke er alene. Noe av det viktigste Malin har erfart på sin helsereise er viktigheten av å være tålmodig og ta små skritt av gangen.
– Det er så lett å være veldig ambisiøs. Jeg er ikke så glad i ordet livsstilsendring, men det er jo det jeg driver med. Da må man ha et langt perspektiv og ikke forvente mirakler på veien. Man må være fornøyd med de seirene man har underveis og fokusere på det man får til. Nå tar jeg en PT-utdanning for å skifte til et yrke som gjør meg godt både fysisk og psykisk, og hvor jeg forhåpentligvis kan inspirere og hjelpe andre som kjenner seg igjen i meg og min historie.
