Tekst: Nina Hvidsten
Når vi i ROSinfo-redaksjonen skal skrive om kjærlighet, kommer vi ikke unna det å skulle vise kjærlighet ovenfor seg selv. For er det noe vi erfarer at personer som kontakter oss synes er vanskelig, er det nettopp å være kjærlig ovenfor seg selv og sine egne tanker og følelser.
Selvmedfølelse er et begrep som stadig oftere dukker opp, og høsten 2019 hadde ROS sine første grupper innen selvmedfølelse. Tilbudet utvides nå til også å inkludere kurs via nett.
Kan selvmedfølelse hjelpe oss til å være mer kjærlig mot oss selv? Vi spør vår egen generalsekretær Irene Kingswick, utdannet innen selvmedfølelse.
Hva betyr egentlig selvmedfølelse og hva har det med kjærlighet å gjøre?
– Selvmedfølelse handler i bunn og grunn om å behandle seg selv med godhet og kjærlighet. Om å være like kjærlig/god mot seg selv og sitt indre, som en er mot en kjær venn. Når det er sagt, er jeg varsom med å bruke ordet kjærlighet når jeg skal formidle om selvmedfølelse. Det kommer av at jeg merker en stor motstand hos enkelte når jeg bruker ordet.
Hvorfor er det slik, tror du?
– Jeg tror kanskje det handler om at vi ikke har en «følelseskultur» her i Norge, og at vi har et dårlig ordforråd for følelser. Jeg tror ordet kjærlighet er veldig sterkt for mange. Det treffer noe i oss som vi må kjenne på. Samtidig kan dette åpne opp for andre følelser, som vi kanskje ikke har ønsket å forholde oss til på lang tid. Ordet kan også forsterke en lengsel etter kjærlighet.
Hvorfor tror du det er så lett å være god mot andre, men ikke mot seg selv?
– Det å være god mot andre tenker jeg er en del av den menneskelige natur. Det å bli akseptert og sett, og ha en følelse av tilhørighet er viktig for oss alle. Derfor øver vi mye på å være god mot andre gjennom hele livet. Vi har mye av fokuset vårt utover, men mangler det å søke innover, noe som er mer vanlig i østlige deler av verden.
Hvorfor denne forskjellen mellom østen og vesten?
– Kanskje det skyldes at vi har andre verdier i vesten? At vi er mer materialistiske og mer konkurransestyrt i vår verden? Samtidig er vi veldig opptatt av modeller og diagnoser, og det å skulle «fikse» alt – helst veldig fort. Dette i motsetning til å undre seg mer over hvorfor vi opplever det vi opplever, på et dypere plan. Vi lever med et konstant tidspress, noe som gjør det vanskelig for oss å se hele mennesket. Da Dalai Lama kom til vesten på 70-tallet, var han overrasket over at vi i vesten var så negative ovenfor oss selv, og at vår indre kritiker var så sterk. Han mente at vi burde få inn mer selvmedfølelse i våre liv.
Hva menes egentlig med den «indre kritiker»?
– Den indre kritiker er et begrep for enn indre stemme som stadig kritiserer det du gjør. Den som forteller deg at du er feil, mislykket, ikke pen nok, ikke tynn nok, ikke flink nok. Mange har en tendens til å være svært strenge mot seg selv. Gjennom kurset jeg har hatt, har jeg erfart at det å bli bevisst hvor sterk den indre kritikeren er, kan skape en tristhet eller sorg. Mange er ikke helt klar over hvordan de snakker til seg selv før de stopper opp. Det å ha vært så streng med seg selv kan føre til en følelse av at en har sviktet seg selv, og mange får et behov for å fylle på med godhet og varme.
Når vi snakker om kjærlighet – må man elske seg selv, eller holder det å like seg selv?
– Det er en enormt stor begynnelse å like seg selv. Det å se at man kan bety noe, og at den man er har mange verdifulle egenskaper. For noen blir ordet «elske» veldig høytflygende og rart å bruke. Derfor tenker jeg vi ikke skal henge oss så mye opp i ordene. Ord kan skape unødvendig mye motstand. Det som er viktig er evnen til å føle en oppriktig godhet ovenfor seg selv, at man kan skape en motvekt til den indre kritikeren. Hvilke ord hver og en bruker for å definere disse følelsene, er ikke det viktigste.
Blir man ikke veldig selvsentrert av å ha så mye fokus på å være snill med seg selv?
– Nei, snarere tvert imot. Du kan ikke hjelpe andre lenger enn du har hjulpet deg selv. Om du selv ikke vet hva det vil si å romme dyp skam eller hva det vil si å kjenne på angst, er det vanskelig å møte og være en reell støtte for andre i vonde situasjoner. Det er som de sier på flyet, du må ta oksygenmasken på deg selv før du kan hjelpe andre. Dalai Lama sier: «For at noen skal utvikle genuin medfølelse ovenfor andre, må han eller hun først ha et grunnlag for å kultivere medfølelse, og det grunnlaget er ens evne til forbindelse eller kontakt med ens egne følelser og til å bry seg om sin egen velferd. Omsorg for andre krever omsorg for seg selv.»
Har du noen tips til hvordan vi kan bli mer selvmedfølende i livet vårt?
– Noe som kan være nyttig, er å stille seg spørsmålet: «Hva trenger jeg?» og få kontakt med egne behov. Hvis du for eksempel står på busstoppet og kjenner den indre kritikeren kommer med sine sedvanlige kommentarer, kan du forsøke å stoppe opp og spørre deg selv hva du trenger akkurat nå, for å få det bedre med deg selv. Legg gjerne hånden på hjertet for å signalisere at du bryr deg om deg selv, at du har omsorg for deg selv. Det kan også være nyttig med et indre smil. Selv om du ikke føler for det, eksperimenter litt med å smile for deg selv. Erfar hva det gjør med deg.
– Det å møte seg selv og alt man er på godt og vondt, er en stor livsoppgave som krever stort mot. Jon Kabat-Zinn uttaler at det å være tilstede med seg selv fullt og helt, er den hardeste jobben i verden. Men verdien av å være det er enormt stor. Med all den ensomhet og lengsel etter nære og gode relasjoner vi opplever i samfunnet i dag, kan det å utvikle medfølelse for seg selv og andre, være en svært etterlengtet medisin.
