ROS er en bruker – og interesseorganisasjon som jobber med og ut ifra et brukerperspektiv, hvilket danner grunnlaget for selve virksomheten. ROS mener at erfaringsbasert kompetanse er helt essensielt, både når det gjelder forebygging, opplysningsarbeid og i tilfriskningsprosesser. Med dette som utgangspunkt har ROS påtatt seg et viktig samfunnsoppdrag i å skulle spre kunnskap om spiseproblematikk samt være til hjelp og støtte for alle mennesker som på en eller annen måte er berørt av tematikken.
Recoveryorientert
Recoverytenkningen gjorde sitt inntog på 60 og 70 – tallet, på bakgrunn av at man begynte å stille kritiske spørsmål til den eksisterende behandlingstradisjonen innenfor psykisk helsevern. Recovery omhandler en unik prosess som er personlig, sosial og relasjonell. Som hjelper skal man støtte den enkelte i denne prosessen, og bidra til gode sosiale rammevilkår. Målet er en meningsfull hverdag og et godt liv.
Psykologen Patricia Deegan var den første til å beskrive recovery som en individuell og personlig prosess. Hun mente at gjennom å oppdage nye sider av seg selv og utvikle en ny og sterkere identitet, kunne mennesker med psykiske helseutfordringer opplever bedring. Med tiden har definisjonen av recovery som en personlig endringsprosess fått kritikk for å utelate det sosiale aspektet, og nyere definisjoner innlemmer de sosiale rammene og støtte fra nettverk og felleskap. Dette kan forstås som en annerkjennelse av at mennesker ikke kan oppleve bedring og tilfriskning uavhengig av det som skjer i deres omgivelser.
Recoverystøttende tjenester
ROS tilbyr tjenester som har som mål å fremme recovery gjennom å møte den enkelte som et likeverdig medmenneske. I et likeverdig møte stiller en seg undrende og nysgjerrig på den andres livsverden og historie, og tilstreber å være til stede i øyeblikket og det som skjer. Ulike former for kunnskap, både faglig og erfaringsbasert, kan åpent deles og løftes frem i relasjonen for å bygge håp, tilhørighet samt styrke den enkeltes identitet, med det mål å se muligheter, fremme utvikling og selvbestemmelse.
Salutogenese
Sosiologen Aron Antonovsky utviklet teorien om salutogenese på 1970 – tallet som en motvekt til teorien om patogenese, som i hovedsak vektlegger risikofaktorer og årsaker til sykdom. Teorien representerte et nytt perspektiv på psykisk og fysisk helse, med fokus på å forstå og fremme menneskets aktive evne til tilpasning for å øke mestring, helse og velvære.
Med utgangspunkt i et kontinuum mellom helse og uhelse, var Antonovsky opptatt av hvilke ressurser, betingelser og faktorer som får oss mennesker til å bevege oss i retning av helse. Han mente at alle mennesker befinner seg et eller annet sted på dette kontinuumet. Som menneske utsettes vi hver dag for ulike faktorer, omtalt av Antonovsky som stressorer, som vi må håndtere. Hvordan vi menneker håndterer disse stressorene, avhenger av hvordan vi forholder oss til dem.
Med utgangspunkt i dette introduserte Antonovsky tre sentrale begreper som til sammen beskriver menneskets opplevelse av sammenheng (Sence of coherence), forkortet SOC.
Disse begrepene er: begripelighet, håndterbarhet og mening. Måten mennesket opplever sin virkelighet på i form av samspillet mellom disse, utgjør opplevelsen av sammenheng og bidrar til opplevd grad av mestring, helse og velvære.
Salutogenese – i et helsefremmende perspektiv
ROS har som mål å bidra til at mennesker lærer å utvikle en sterk opplevelse av sammenheng gjennom refleksjon over hva det er som skaper helse, og hvilke ressurser den enkelte har til rådighet for å oppnå best mulig livskvalitet.
Den som har en sterk opplevelse av sammenheng har et indre håp og tillit til å finne ressurser, samt tillit til egen evne til å bruke disse ressursene. Opplevelse av sammenheng representerer en måte å tenke på, være på, føle på og handle på som gir retning og sammenheng i livet.
Recovery vektlegger bedring som en prosess og en subjektiv opplevelse som vurderes av personen selv, og har på den måten flere likhetstrekk med Antonovskys sitt rammeverk for salutogenese og opplevelse av sammenheng. Begge teoriene vektlegger utvikling og det å være i bevegelse, uten å skulle nå et spesifikt mål. Videre handler det om opplevelse av mening og mestring i livet og om gode gjensidige relasjoner til andre mennesker.
«Hvilke faktorer forurenser deler av den elv vi alle svømmer i, men renser andre deler, muliggjør en lett seilas for noen, men tvinger andre inn i farlige bølger og virvelstrømmer? Hva er det som setter noen i stand til å svømme godt og med glede, mens det for andre er en stadig kamp om å holde hodet over vannet?»
~Antonovsky 1987~
Lauveng, A. (2020). Grunnbok i psykisk helsearbeid. Det landskapet vi er mennesker i. Universitetsforlaget
Lindstrøm, B., og Eriksson, M. (2015). Haikerens guide til Salutogenese – Helsefremmende arbeid i et salutogent perspektiv. Gyldendal Akademiske
Sørly, R. Karlsson B. E., og Sjåfell T. (red) (2021). Medvirkning i psykisk helse – og rusarbeid. Universitetsforlaget
https://napha.no/content/13883/recovery
https://napha.no/multimedia/4281/NAPHA-Rapport-Recovery-web.pdf
