En av ti ungdommer har en spiseforstyrrelse

Artikkel

22.01.2024

Tekst: Ella Holi


En ny studie fra Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP) ved Oslo universitetssykehus viser at en av fem er i risikosonen for å utvikle en spiseforstyrrelse/har et problematisk forhold til mat og kropp, og hele en av ti videregåendeelever har en spiseforstyrrelse.

– Vår studie viser at spiseforstyrrelser ikke er uvanlig lenger, tvert imot. Vi trenger en satsing for å forebygge og behandle dette, forteller prosjektleder Camilla Dahlgren til Aftenposten.

Målet med studien Epidemiology of Eating Disorders in Norwegian Youth (EPI-EDY), gjennomført i regi av Regional Seksjon for Spiseforstyrrelser, OUS og Oslo Nye Høyskole i 2020 og 2021, var å kartlegge forekomsten av spiseforstyrrelser blant norske ungdommer.

Dahlgren og kollegaer understreker at det var stort behov for å få oppdaterte tall for å kunne forebygge spiseforstyrrelser mer effektivt. Selv om spiseforstyrrelser omtales som et folkehelseproblem, ble den siste forekomststudien gjennomført for over 20 år siden, og tallene som refereres til er utdaterte.



Urovekkende høye tall

Resultatene fra studien viser urovekkende høye tall: en av fem ungdommer er i risikosonen for å utvikle en spiseforstyrrelse, og en av ti har en spiseforstyrrelse. Den hyppigst forekommende spiseforstyrrelsen er atypisk anoreksi.

I en skoleklasse med 30 elever på videregående vil da seks elever være i en risikogruppe, og tre vil ha utviklet en spiseforstyrrelse.

Hos jenter er tallene enda høyere: en av tre har et problematisk forhold til mat og kropp, og hele 16 % har en spiseforstyrrelse.

Atypisk anoreksi var den hyppigst forekommende spiseforstyrrelsen også hos jenter. Denne diagnosen brukes når det ikke er betydelig undervekt i forhold til alder, kjønn, utviklingsstadium og fysisk helse.

Forekomsten av anoreksi hos jentene var på cirka 3 %, som er ti ganger høyere enn tallene i studien fra 1999 som fortsatt brukes som grunnlag for å beskrive utbredelsen av spiseforstyrrelser i Norge.

Videre ble det estimert at 1,1 % av jentene har bulimi, og 1,9 % overspisingslidelse.

Hos gutter har 5 % et problematisk forhold til mat og kropp, og 1,6 % har en spiseforstyrrelse. Forfatterne peker på at det kan være store mørketall blant gutter, da spørreskjemaene ikke fanger opp spiseforstyrrelser like bra hos gutter.

Den vanligste spiseforstyrrelsen hos gutter var anoreksi, som utgjør halvparten av alle diagnoser hos guttene.



Forebygging og lavterskeltilbud

Forfatterne understreker viktigheten av forebyggende tiltak og lavterskeltilbud. Tidlig behandling kan være avgjørende for sykdomsforløpet og tilfriskningen.

– I spørreskjemaet ble ungdommene spurt «Har du kontakt med helsepersonell (helsesykepleier, lege, psykolog eller lignende) for psykiske plager nå?» Kun en tredjedel av de som fikk en spiseforstyrrelsesdiagnose oppga at de var i kontakt med helsetjenesten for psykiske problemer, forteller forfatterne i en artikkel på Oslo Universitetssykehus sine sider.

– Vi trenger et lavterskeltilbud for ungdom med risiko for å utvikle spiseforstyrrelser. Det er kjempeviktig å komme tidlig i behandling. Da er utsiktene for å bli helt frisk mye bedre, sier Dahlgren til Aftenposten.



Om studien

Til sammen deltok seks videregående skoler i Oslo, Viken, Vestfold og Telemark og Rogaland i undersøkelsen som ble utført mellom november 2020 og mai 2021.

Totalt 1558 elever (827 jenter og 730 gutter) i alderen 16-19 besvarte et digitalt spørreskjema der de ble spurt om spiseproblematikk og andre tema som selvskading, kroppspress og livskvalitet.

De elevene som skåret over klinisk grenseverdi på spørsmålene om spiseproblematikk, ble invitert til å delta i et diagnostisk intervju. Det var totalt 99 elever som deltok i intervjuene, 87 jenter og 12 gutter.

Flere artikler

Dårlig selvfølelse skapte grobunn for at Sondre utviklet megareksi. Nå bruker han sine erfaringer for å hjelpe andre.
Vi kan bruke masse energi på å hjelpe barn, men det hjelper jo ikke hvis de ikke opplever samme språket og kommunikasjonen hjemme.
Forsking på spiseforstyrringar og psykisk helse må begynne å interessere seg meir for motkrafta i mennesket, meiner Kjersti. Korleis blir vi sterke i oss sjølve,
En sykehusinnleggelse på grunn av en virusinfeksjon ble vendepunktet for Leif-Erik Sørensen da han var syk med spiseforstyrrelse.

NESTE AKTIVITETER

3. juni 2024
Oslo
Åpen pårørendegruppe
6. juni 2024
Bergen
Åpen pårørendegruppe
7. juni 2024
Bergen
Pårørendeseminar
12. juni 2024
Trondheim
Åpen pårørendegruppe

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.