Du er så mye mer enn kroppen din

Artikkel

Tekst: Ingrid Marvin

Joakim Kleven (26) savnet en mannlig stemme i debatten om kroppspress. Han bestemte seg for å selv bli denne stemmen. – Jeg har brukt så unødvendig mye tid og energi på å være misfornøyd med kroppen min, og ønsker å forhindre at andre gjør det samme.

Joakim Kleven jobber som fotograf og regissør. Han vant Gullruten i en alder av 21 år for serien «Sweatshop» og har siden da vært med å lage flere serier som «Motherhood» og «Stuck» for Aftenposten. Sist foran kamera i TV2 serien «Sophie Elises Verden».

Tidligere i år produserte Joakim i samarbeid med VG, en video hvor han formidler erfaringene sine med spiseforstyrrelser og kroppskomplekser. I videoen tar han et oppgjør med «etterbilder», og fremhever at det å bli frisk fra en spiseforstyrrelse ikke nødvendigvis handler om å ha et perfekt etterpåbilde av kroppen.

– Selv i dag, som en relativt trygg 26 år gammel person, kjennes det vanskelig at jeg ikke har det fantastiske «etter»-bilde av kroppen min i forbindelse med å være frisk fra spiseforstyrrelsen. Jeg har kun en normal kropp som når den sammenlignes med toppidrettsutøvere og det uoppnåelige kroppsidealet i media, ikke blir «god nok». Men det er allikevel dette som er min friske kropp og som jeg lever et fantastisk liv i!

Joakim Kleven gjester ROS sin podcast «Uforstyrret», her med podcast-verter Elin Heitmann og Ingrid Marvin. Følg med på nyåret!

Spiseforstyrrelse i tenårene

Joakim utviklet en spiseforstyrrelse i slutten av tenårene, etter å ha hatt et anstrengt forhold til kroppen sin gjennom barneskolen. Spiseforstyrrelsen ble særlig trigget av homofile kroppsidealer da han som sårbar tenåring hadde sine første seksuelle erfaringer.

– En fyr jeg likte fortalte meg at homofile menn enten måtte være muskuløse «hunker» eller tynne «twinker». Jeg som ikke var noe glad i gym, tenkte at jeg dermed måtte bli en tynn twink, denne «rollen» passet best for meg. Dermed begynte jeg å droppe de fleste måltider utenom middag.

Joakim raste ned i vekt og på et tidspunkt ble han så dårlig at han opplevde noe han beskriver som en «ut av seg selv opplevelse» på vei inn i dusjen.

– Jeg skulle spise middag med venner og hadde ikke gjort noen aktiviteter hele dagen fordi jeg var så slapp og sliten av å ikke spise noe. På vei inn i dusjen fikk jeg sjokk da jeg møtte mitt eget tomme blikk i speilet. Det var som om jeg plutselig så meg selv utenfra, og oppdaget at jeg hadde mistet gnisten og blitt en person jeg ikke kjente igjen. Akkurat da innså jeg at det jeg drev på med ikke var sunt og at jeg ikke kunne ha det sånn lenger.

Sakte, men sikkert etter dette begynte Joakim å bli friskere. Familie og venner har hatt stor betydning for at han har kommet seg ut av det anstrengte forholdet til kroppen sin.

– Jeg er mye mindre sårbar nå enn tidligere. Jeg tok meg nær av mye før, analyserte kommentarer fra andre og var sårbar ovenfor hva de sa til meg. Jeg tror vi blir veldig analytiske når vi gjennomgår en spiseforstyrrelse. Man fikser på utsiden det som man trenger å fikse på innsiden. Blir en sårbar sjel. Nå om dagen kunne jeg ikke brydd meg mindre om de tingene som jeg var opptatt av på den tiden.

Nytt livsfokus

Joakim mener bestemt at han hadde hatt en morsommere ungdomstid uten spiseforstyrrelsen. De vonde tankene han hadde om seg selv gjorde han såpass utrygg at han til tider følte seg låst og uten de samme mulighetene som andre.

– Det var helt forferdelig å være midt inne i spiseforstyrrelsen, men når det først har skjedd meg så velger jeg å tenke på det i et positivt lys. Jeg tar med meg erfaringene og lærer av dem slik at jeg blir sterkere. Livet er veldig fint nå om dagen. Jeg tar igjen for tapt tid og gjør masse gøy som jeg ikke turte før. Jeg har blitt den sterke personen jeg drømte om å være da jeg var ung. Livet er rett og slett dødsbra!

Han legger også til at han har fått et nytt fokus på hva som er sexy etter å ha kjempet seg fri fra spiseforstyrrelsen:

– Jeg føler meg skikkelig sexy nå som jeg har stått for noe bra, og har brukt talentet mitt til en sak som står hjertet mitt nær. Jeg har aldri følt meg bedre enn nå, eller vært så fornøyd med kroppen min og måten jeg er på som person, som nå når jeg får bruke stemmen min til noe viktig. Å vite at jeg har jobbet hardt og lenge for et mål jeg brenner for er et skikkelig boost for selvbildet mitt.

For Joakim har kilden til å bli fornøyd med seg selv handlet om å snu fokuset vekk fra seg selv og sitt eget utseende, og rette det mot hva man kan gjøre for å ha det bra.

– Jeg pleier å sitte på bussen og drømme om neste prosjekt jeg kan gjøre, det gir meg gnist i hverdagen. Jeg elsker film og foto, og prøver å tenke på hvordan jeg kan gjøre mest mulig spennende ting som gir mening. Jeg drømmer stort, og håper at jeg kan være en inspirasjon på dette for andre. At man kan få til det man jobber hardt for.

Bevisst influencer

På instagram har Joakim i overkant av 31 000 følgere, og han har et bevisst forhold til påvirkningskraften sin ovenfor disse. Mellom enkle poster med tøysete innhold legger han inn mer alvorlige poster for å gi følgerne sine en realitetssjekk på samfunnet. I debatten om kroppspress fra influencere har han et tydelig standpunkt.   

– Hver gang det er en kroppsdebatt på gang, virker det som om folk blir opptatt av å peke fingeren mot andre. Jeg tenker at alt har skylden i alt, og det blir galt å peke finger mot enkeltindivider. Disse enkeltindividene er både pådrivere og ofre, og har sin personlige historie som gjør at de er som de er. I stedet for å peke finger mot dem syns jeg heller man skal kjempe for å selv være et bedre forbilde. Det er mer konstruktivt å jobbe for å heve sin egen stemme og selv være motvekten til kroppspresset enn å kritisere andre som kanskje er enda mer sårbare enn seg selv. Man trenger ikke å bli sur mot andre som legger ut et sexy bilde av seg selv i ny og ne, men heller vise at man selv er så mye mer enn kroppen.

Joakim er opptatt av å formidle til unge at de er så uendelig mye mer enn kroppen sin, og at det å være attraktiv handler om noe annet enn kropp.

– Jeg vil at vi skal ha mer fokus på det som er i hodene våre, og hjertene våre. Jeg syns det er sexy med talent, og at man jobber hardt for noe man selv syns er viktig. Jeg håper å vise dette til følgerne mine, sier han, og legger til:

– Jeg råder andre til å gå inn i seg selv å tenke på hva de virkelig liker å gjøre. Ikke tenk på hva alle andre mener at du bør like, men hva du selv er glad i å gjøre. Finn for eksempel frem en hobby eller noe annet som gir gnist, og som ikke handler om deg selv, men som gjør at du får et morsomt og spennende liv allikevel. Det er jo dette som gjør deg bra – ikke kroppen din!

Joakim har noen tips til andre som føler seg påvirket av kroppspress:

  • Slutt å tenke på kroppen din, tenk heller på alt du har klart å oppnå eller sjanser du har turt å ta. Våg å si ja til ting du virkelig vil gjøre innerst inne.
  • Slett apper som ikke gjør deg godt. Slett for eksempel Jodel hvor folk kan uttrykke anonymt hat. Man kan få hundre meldinger som er positive, men det er jo den ene negative kommentaren man husker.
  • Prøv å tenke på hva som trekker deg ned og hva som gir deg boost. Fjern mest mulig av det som trekker deg ned.
  • Ikke rediger bildene dine, da må du hele tiden «toppe» deg selv og egne bilder.
  • Fjern ting og mennesker som påvirker deg negativt.
  • Drøm stort om andre ting enn kropp. Drøm om hva du kan utrette. Gi liv til dine ambisjoner og hjertesaker.
  • Snakk åpent om de vonde tankene dine med likesinnede eller noen du er trygg på. Det er godt å snakke med noen og få luftet tankene sine. Hvis dette ikke holder, kan man kontakte for eksempel ROS eller psykolog.
  • Det kan være godt å koble seg helt av sosiale medier i perioder.

– Vit at du er SÅ mye mer enn kropp og utseende. Det som er sexy er talent, og at du står for noe. Du er unik, og personligheten din er unik. Det er nok.

Flere artikler

Dårlig selvfølelse skapte grobunn for at Sondre utviklet megareksi. Nå bruker han sine erfaringer for å hjelpe andre.
Vi kan bruke masse energi på å hjelpe barn, men det hjelper jo ikke hvis de ikke opplever samme språket og kommunikasjonen hjemme.
Forsking på spiseforstyrringar og psykisk helse må begynne å interessere seg meir for motkrafta i mennesket, meiner Kjersti. Korleis blir vi sterke i oss sjølve,
En sykehusinnleggelse på grunn av en virusinfeksjon ble vendepunktet for Leif-Erik Sørensen da han var syk med spiseforstyrrelse.

NESTE AKTIVITETER

2. mai 2024
Bergen
Åpen pårørendegruppe
6. mai 2024
Oslo
Åpen pårørendegruppe
6. mai 2024
Bergen
Temakveld: Hva er overspising?
6. mai 2024
Digitalt
Digital pårørendegruppe

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.