Tekst: Marte Vigeland (fra ROSinfo 2/18)
Foto: Christopher Brown for We Are Fit
Du har kanskje sett henne på Instagram, dansende rundt på stuegulvet med et bredt smil, musikk på full guffe – og kanskje en godteripose i hånden? Hver dag sprer hun glede, positive tanker og motiverende ord om å være glad i sin egen kropp til nærmere 45.000 følgere. Vi har slått av en prat med personlig trener og Instagram-profil, Camilla Lorentzen.
Kan du fortelle litt om bakgrunnen for det du gjør? Hvordan startet det?
Det hele startet da jeg holdt på å utdanne meg til å bli personlig trener. Da forsto jeg mer og mer at min motivasjon for å trene egentlig var basert på at jeg ville fikse eller forbedre noe ved kroppen min. Jeg tenkte at dersom jeg bare endret noe på utsiden så ville jeg føle meg bedre på innsiden. Under utdannelsen ble jeg mer bevisst på hvordan store deler av treningsbransjen er med på å opprettholde en slik tankegang. Det er den tankegangen jeg ønsker å være en motvekt til.
Hva er det du ønsker å formidle?
Budskapet mitt er først og fremst at det er det som er på innsiden og ikke på utsiden som betyr noe. Folk har en tendens til å tenke at bare de blir tynnere så blir de lykkelig, liksom. Det funker bare ikke slik, og det er i alle fall ikke god helse. Jeg mener man må starte på innsiden, og lære seg å bli mer komfortabel i sin egen kropp. Først da kan man finne glede, overskudd og mestring i hverdagen og treningen. Det er det som er å ta vare på seg selv.
Har du alltid hatt et godt forhold til din egen kropp?
Nei, det har jeg ikke. Tidligere var jeg innmari selvkritisk, og fortalte stadig meg selv at jeg ikke var god nok – at jeg ikke passet inn, at jeg ikke fortjente å bli elsket, eller at folk ikke ville være sammen med meg. Jeg følte at kroppen min gjorde at jeg ikke passet inn, og tenkte at jeg var nødt til å endre på utseendet mitt for at noen i det hele tatt skulle ha lyst til å være sammen med meg. Dette gjorde at alle valg jeg tok var basert på et ønske om å bli tynnere eller penere.
Hva tror du var med på å endre dette?
Det har vært en lang prosess, og det endret seg ikke akkurat på en blunk. Men jeg tror mye skjedde da jeg traff kjæresten min, som også er personlig trener. Han var opptatt av mat og trening på en helt annen måte enn jeg selv var. For han handlet det om glede, og å ha det gøy. Dette fikk meg til å reflektere over mitt eget forhold til det, og jeg stilte meg selv spørsmål om jeg egentlig fant glede i å ha det sånn. Det var jo ikke heldig. Etter hvert begynte jeg også å skjønne at alle de negative tingene jeg stadig fortalte meg selv ikke hadde noe med hvordan jeg så ut å gjøre, men heller at det var basert på en frykt som stammet fra helt andre steder enn vekten. Da begynte jeg i det små å legge merke til hva jeg sa til meg selv – hvor ofte jeg gjorde det, når det skjedde, hva jeg sa. Etter hvert kunne jeg gå mer aktivt inn for å ta kontroll over den indre dialogen ved å gripe fatt i ordene, og endre disse til å bli mer positive og realistiske.
Hvilke tilbakemeldinger får du på det du legger ut på Instagram?
Jeg tror man har lett for å tro at folk i min posisjon får veldig mange negative tilbakemeldinger og «hat». Men jeg får nesten utelukkende positive reaksjoner på det jeg legger ut. Dette tror jeg er fordi jeg klarer kunsten å ikke ekskludere noen typer kropper, og ikke forteller at man må ha en viss type kropp for å kunne være fornøyd med seg selv. Det er ikke sånn at slanke mennesker ikke skal få være kroppspositive, liksom. Jeg vil heller formidle at absolutt alle er flotte slik de er – uavhengig av hvilken kropp de har. Uansett hvilken form man kommer i eller har valgt å få, så spiller det liksom ingen trille.
Temaet for denne utgaven av ROSinfo er «grenser». Har du noen gang følt at kroppen din har satt grenser for deg?
Ja, tidligere gjorde jeg det. I mange år lot jeg kroppen min bestemme hvilke ting jeg kunne være med på, hva jeg kunne gjøre, og hvilke klær jeg kunne gå i. Jeg hadde for eksempel aldri lyst å være med på stranden fordi jeg tenkte at folk med en kropp som min ikke burde gå i bikini. Jeg gikk aldri med singlet på skolen fordi jeg tenkte at jeg burde dekke meg til. Det tok ganske lang tid for meg å forstå at dette rett og slett bare er bullshit!
Føler du at du utfordrer egne grenser i forhold til det å vise så mye av deg selv og være så åpen om kropp i sosiale medier?
Ikke nå lenger, nå har jeg ikke grenser! Men det har vært en prosess og jeg var nok lenge i en slags mellomfase der jeg selv ikke følte meg helt komfortabel med å vise kroppen min, men samtidig følte at jeg hadde et slags ansvar for å bidra til at andre kunne føle seg bedre.
Du jobber som personlig trener. Møter du mange som balanserer på grensen mellom det å være opptatt av mat og trening, og det å bli overopptatt, slik at det styrer livet?
Hver eneste dag. Jeg opplever også at det har blitt så vanlig å være opptatt av kropp, mat og trening at man ikke lenger klarer å innse at det er problematisk å ha det sånn. Det verste er at dette ikke bare gjelder de yngste og mest usikre, men også voksne, etablerte mennesker. Trening og mat er jo så fantastisk gøy, og det gir så mye glede – hva gir vel bedre minner enn et godt måltid med gode venner, eller hva skaper vel så mye positivt overskudd som en morsom fysisk aktivitet? Da er det så trist at slike ting som skal være et positivt innslag i hverdagen, for mange blir en byrde som fører til dårligere livskvalitet.
På hvilken måte tar du med deg denne tankegangen inn i arbeidet med mennesker som ønsker å endre kroppen sin/gå ned i vekt?
Mennesker som oppsøker personlige trenere ønsker jo som regel å se en viss fremgang i treningen. Da er det viktig for meg å måle denne fremgangen på andre måter enn ved å gå på vekten. Jeg ønsker ikke å fokusere på det som gjør at kunden føler seg dårlig med seg selv, for eksempel hva man ikke skal spise, hva man skal holde seg unna og hva man ikke får lov til. Jeg fokuserer heller på det jeg kaller for «positive mål». Da ligger fokuset heller på å tilføre ting som er bra og gir positiv energi. Et mål kan for eksempel være å spise en frukt hver dag eller å innføre mer ro rundt måltidene. Ved å tilføre gode ting istedenfor å fjerne dårlige blir oppgavene aktive og positive, noe som gjør det lettere å finne mestringsfølelse og glede.
Hva er din oppfordring til andre som arbeider i treningsbransjen?
Den viktigste oppfordringen jeg kan gi er å være positiv og nysgjerrig på andre menneskers liv. Ofte kan man ha en tendens til å vurdere andre ut ifra seg selv og sine egne erfaringer. Jeg mener vi kan bli flinkere til å huske på at vi er forskjellige, og ta utgangspunkt i akkurat det mennesket man arbeider med. I tillegg tenker jeg man kan ha mindre fokus på om ting er «riktig» eller «galt». Det er først da man kan overføre treningsglede, motivasjon og skape mestringsfølelse.
Vi kan nok alle kjenne på at vi har bedre og dårligere dager når det kommer til kropp og selvfølelse. Har du noen tips til hvordan en dårlig dag kan bli litt bedre?
Det har jeg faktisk! Når jeg har en skikkelig dårlig dag gjør jeg det jeg kan for å føle meg best mulig: jeg tar en tur ut i frisk luft med hunden min, tar en god dusj, smører inn kroppen og kler på meg noe som jeg føler meg fjong i. Det kan være en tights eller en kjole – det spiller ingen rolle så lenge det får meg til å føle meg bra. Deretter lager jeg meg ordentlig mat slik at jeg blir god og mett, og når det er gjort så er som regel dagen gått fra å være bånn i bøtta til å bli helt gjennomsnittlig. Og det er faktisk mer enn bra nok.
