«Bli kvitt magefettet. Bli kvitt julevekta. Få sixpack i superfart. Kom i superform!»

Artikkel

24.01.2024

Tekst: Marianne Clementine Håheim

Foto: John Andresen/Discovery


Slike overskrifter lyser daglig mot oss fra avisforsidene på denne tiden av året. Etter kos i julen, kommer straff i januar. Nå skal vi skjerpe oss, ta oss sammen, ta tak, bli nye, bli bedre versjoner av oss selv. I andre enden av dietten venter lykken. Bare magefettet står mellom oss og det gode liv. 

Men er det egentlig sånn? 

I Debatten på NRK 4. januar fortalte Stian «Staysman» Thorbjørnsen om livet etter 16 ukers helvete, livsstilsprogrammet der Martin Johnsrud Sundby «pusher seks kjendiser gjennom et knallhardt treningsregime». I tillegg kommer en streng kostholdsplan. Det skal ikke være gøy å komme i form. Men det skal jo være bra for oss. 

Og ja, Thorbjørnsen har kommet ut av helvete med et markant vekttap. Han har gått såpass mye ned i vekt at folk skriker til ham på gata om hvor tynn han har blitt. «Staysman» er i en identitetskrise. 

«Jeg startet reisen på 107 kg, og har aldri brydd meg noe særlig om kropp. Jeg kan ikke huske å ha tenkt på hvordan kroppen min ser ut uten klær. Jeg startet på reisen og ble kastet inn i en runddans med kosthold og trening – og til slutt ble jeg brått en fyr som stod foran speilet hele tida og gikk på vekta hele tida og begynte å måle kalorier. Jeg er faktisk litt gal enda etter denne prosessen.» 

En intensiv og radikal livsstilsendring komprimert til TV-underholdning vil naturlig nok føre til at man blir mer opptatt av mat og kropp enn man pleide å være. Det trenger ikke å være skadelig – men er det sunt? Er det en helsegevinst å gå fra å føle seg som en million kroner og ikke bry seg om kropp, til å føle seg «litt gal» og slite med å spise nok? 

En annen deltager i årets sesong er Annette Walther Numme. På samme måte som Stian Thorbjørnsen har hun fått merke at kommentarer på vektnedgangen påvirker. Til KK forklarer hun akkurat hvorfor slike kommentarer er problematiske: «Jeg er dritglad for alle komplimenter, la det være sagt. Men samtidig ligger det et press i det om at jeg ikke kan gå tilbake der jeg var, for da synes ikke folk jeg er like fin lenger. Å få sånne komplimenter er veldig avhengighetsskapende».  

Vi har så altfor lett for å kommentere på andres kropper, uten å tenke over hvordan det kan påvirke. Særlig hvis noen har gått ned i vekt, er det lett å påpeke det. I vårt samfunn blir vektnedgang ansett som noe positivt, som vi regner med at vedkommende må ha jobbet for, og derfor vil sette pris på å få høre. Men hva gjør det med selvbildet til en person å få høre at de har blitt så fine først etter at de har gått ned i vekt? 

Det å bli bedt om å være deltager i programmet, er heller ikke uproblematisk. Livsstilsendringer kan være helsefremmende uavhengig av vekt, men en stor del av programmets underholdningsverdi er å se deltagerne streve for å bli lettere. Hadde programmet handlet bare om å komme i form, hadde vel alle kroppstyper vært representert? «Da jeg ble spurt om programmet skjønte jeg at de kanskje syntes jeg var større enn det jeg følte meg», sier Walther Numme til KK 

Det er neppe tilfeldig at 16 ukers helvete har premiere tidlig i januar. Det er høytid for nyttårsforsetter, dietter og nye treningsregimer. Mange har de samme nyttårsforsettene knyttet til kosthold og trening år etter år, på samme måte som avisene har de samme forsidene om vektnedgang etter jul år etter år. Man setter seg for høye mål, og går inn for endringer som er så radikale at de ikke er gjennomførbare på sikt. De lar seg ikke kombinere med et normalt hverdagsliv. De aller fleste slankekurer mislykkes, likevel prøver mange igjen og igjen – noen hele livet. Hvor godt er det for helsa? 

I Debatten forteller Stian «Staysman» at han nå jobber med å finne balansen og være mindre ekstrem. Det får han heldigvis hjelp til, fra et team han kan ringe til og diskutere bekymringene sine med. Dessverre er det mange som begir seg ut på store livsstilsendringer uten et tilsvarende støtteapparat. For noen går det galt. 

Det store fokuset på mat, kropp og trening ved årsskiftet er med på å underbygge et ensidig budskap om at vekt er lik helse, og at vektnedgang er veien til et bedre liv. Det bedre livet vil vi ha så raskt som mulig, og helst i superfart. Så vi prøver igjen med nyttårsforsettene, starter det nye året i våre egne personlige helveter. No pain, no gain. Det skal gjøre vondt. Denne gangen skal vi få det til. Det kommer til å bli verdt det. Ikke sant? 

Ikke ifølge Stian Thorbjørnsen, som i Debatten oppsummerte sin reise gjennom helvete slik: «Man leser overalt at vektnedgang er i sammenheng med å skulle være lykkelig og føle seg bedre, men alt av det å gå ned har ikke føltes sånn for meg. Jeg vil si jeg har blitt sunnere i kroppen, men ikke i hodet». 

Annette Walther Numme på sin side forteller til KK: «Før tenkte jeg at tre kilo ned ville gjøre meg mer fornøyd, men nå vet jeg at det ikke stemmer. Jeg er ikke mer lykkelig nå, enn jeg var før. Inni meg er jeg akkurat den samme». 



Denne teksten ble først publisert i Bergens Tidende 17.01.24.

Flere artikler

I podcastepisoden «Gjennom livet – med spiseforstyrrelsen på slep» møter vi Kristin. Kristin har slitt med spiseforstyrrelser fra hun var 13 år, og det skulle
Fra et samtalerom ved ROS Senter i Vestland klinger det lyse toner. Gjennom høsten har våre brukere vært så heldige å kunne få møte Åshild.
En ny studie fra Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP) ved Oslo universitetssykehus viser at en av fem er i risikosonen for å utvikle en spiseforstyrrelse
Da Malin var 13 år begynte hun på sin første av det som skulle bli mange slankekurer.  

NESTE AKTIVITETER

4. mars 2024
Oslo
Åpen pårørendegruppe
7. mars 2024
Bergen
Åpen pårørendegruppe
13. mars 2024
Trondheim
Åpen pårørendegruppe
4. april 2024
Bergen
Åpen pårørendegruppe

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.