Alle snakker om slankesprøyter, men ingen snakker om overspisingslidelse

Artikkel

20.03.24

Tekst:

Hanna Gjeilo Skjåkødegård – Forsker, ROS og postdoktor Barne- og ungdomsklinikken, Haukeland Universitetssjukehus  

Sunniva Beeder Mollandsøy – Psykolog, ROS

_____________________________________________________________________

I første halvår av 2023 fikk over 500 norske barn (over 12 år) utskrevet slankesprøyter. Sprøytene blir nå testet ut på barn ned i 6 års-alderen i en internasjonal studie og flere norske eksperter ønsker denne utviklingen velkommen (aftenposten.no og tv2.no). Er dette den eneste løsningen vi har?

Har vi prøvd alt?

Det argumenteres for at når livsstilsendringer som kosthold, fysisk aktivitet og søvn ikke fører til tilstrekkelig vektreduksjon, kan slankesprøyter være en siste utvei, men hva med spiseforstyrrelser og psykisk helse? Hvorfor er ikke dette et naturlig område for kartlegging og behandling? Internasjonale data peker på at opp mot 10–15 % av barn med fedme også oppfyller kriteriene for overspisingslidelse/BED (Binge Eating Disorder). Dette er barn med en spiseforstyrrelse som vi per i dag mangler systematisk forebygging, diagnostisering og behandling av i norsk primær- og spesialisthelsetjeneste. Barn som nå risikerer at møtet deres med helsevesenet blir tilbudet om en sprøyte.

Den forsømte spiseforstyrrelsen

Overspisingslidelse er den mest utbredte spiseforstyrrelsen, og kjennetegnes av kontrolltap rundt mat. På samme måte som hos personer med anoreksi eller bulimi, kan mat bli en mestringsstrategi for å overleve hverdagen og håndtere vanskelige følelser og tanker. Trangen til å spise kan bli så sterk at man spiser langt forbi metthetspunktet til tross for kvalme og ubehag, og inntar alt fra sjokolade og middagsrester til frossen mat og mat fra søppelet. En sterk skamfølelse over mangel på kontroll og ofte også rundt egen kropp, fører til at mange trekker seg unna andre og isolerer seg, som igjen fører til ensomhet og dårlig livskvalitet. Personer med overspisingslidelse har også høyere risiko for psykiske plager som depresjon, angst og selvmordsforsøk, i tillegg til mye høyere risiko for å utvikle overvekt, fedme og andre helseproblemer. Er det realistisk å kunne kurere en så kompleks lidelse med en sprøyte?

Norge henger etter

I Helsedirektoratet sin prioriteringsveileder har barn og unge med anoreksi og bulimi krav på helsehjelp innen 4–12 uker. Overspisingslidelse blir derimot ikke nevnt, noe som i praksis betyr at det ikke er noe hjelp å få for denne gruppen. Dette skyldes blant annet at overspisingslidelse ikke blir en offisiell diagnose før WHO sin nye versjon av den diagnostiske manualen ICD blir implementert i Norge (ICD-11). En del andre europeiske land har tatt ICD-11 i bruk de to siste årene, og i USA har overspisingslidelse vært en egen diagnose siden 2013. Danmark har i årene 2022–2025 en stor satsning på overspisingslidelse. Hvorfor henger Norge så langt etter? Og hvorfor kan ikke Helsedirektoratet svare på hvor mange år det vil ta før denne diagnosen blir implementert i Norge?

Feier vi problemene under teppet?

Konsekvensen av dette er at kun et fåtall overvektsklinikker i Norge har behandlingstilbud rettet mot voksne med overspisingslidelse. Det finnes ingen tilbud for barn! Hva vil resultatet være av å tilby disse barna en slankesprøyte? Vi har ingen forskning på hva disse sprøytene gjør med barn som har overspisingsproblematikk. Kanskje kan det være en støtte i kombinasjon med terapi, eller det kan forverre eller utsette problemene. Hva skjer når man slutter på medisinen? Risikerer man at dårlig emosjonsregulering, lavt selvbilde, traumer og mulig udiagnostisert ADHD skyves under teppet fram til barnet eventuelt må slutte på medisinene grunnet bivirkninger eller dårlig økonomi? Dette må forskes på! Når det gjelder overspisingslidelse hos barn og unge er det ikke bare snakk om et kunnskapshull, men et helt krater som vi må begynne å fylle med kunnskap for å kunne gi denne gruppen et fullverdig tilbud. Skal vi virkelig begynne å gi slankesprøyter til seksåringer før noe av det her er på plass?

Fare for forverring

Flere med spiseforstyrrelser beveger seg mellom ulike typer spiseproblematikk i et sykdomsforløp. Kroppsmisnøye, dårlig emosjonsregulering og restriksjon er assosiert med utvikling av overspisingslidelse. Å møte mennesker med disse utfordringene med appetittdempende medisiner og enda mer fokus på kropp og vekt, kan muligens øke risiko for å utvikle andre typer spiseforstyrrelser som bulimi og anoreksi. Det er også vist at skam og stigma kan forverre overspising, som gjør det ekstra viktig å ha fokus på å se hele barnet, ikke bare vekten.

Vi må se i nye retninger for å kunne gi barn og ungdom med fedme et godt behandlingstilbud. Apetittdempende medisin kan være en del av dette bildet, men vi må ikke la et så viktig og underutviklet felt som overspisingslidelse havne i blindsonen!

Flere artikler

Vi kan bruke masse energi på å hjelpe barn, men det hjelper jo ikke hvis de ikke opplever samme språket og kommunikasjonen hjemme.
Forsking på spiseforstyrringar og psykisk helse må begynne å interessere seg meir for motkrafta i mennesket, meiner Kjersti. Korleis blir vi sterke i oss sjølve,
En sykehusinnleggelse på grunn av en virusinfeksjon ble vendepunktet for Leif-Erik Sørensen da han var syk med spiseforstyrrelse.

NESTE AKTIVITETER

20. april 2024
Tyrkia
Sterkere sammen (fulltegnet)
22. april 2024
Tromsø
Introduksjon i mindfulness: Finn roen med ROS
2. mai 2024
Bergen
Åpen pårørendegruppe
6. mai 2024
Oslo
Åpen pårørendegruppe

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.