Tekst: Nina Hvidsten og Line Orvedal, ROS.
ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er en brukerorganisasjon som har jobbet med personer berørt av en spiseforstyrrelse i over 30 år. Hver dag møter vi mennesker med et vanskelig forhold til kropp, mat og følelser. Basert på vår erfaring vil vi advare mot 5:2 dietten, som kan betraktes som spiseforstyrret atferd satt i system.
I en kronikk via NRK Ytring hevder Berg og Halse fra SU at den såkalte 5:2 dietten er en oppskrift på å utvikle spiseforstyrrelser. Senere får de svar fra Elizabeth S. Lingjærde, forfatter av boken ”5-2 dietten”, som på ingen måte kan se at 5:2 dietten skiller seg ut som en diett som kan trigge spiseforstyrrelser.
Det som kjennetegner mange med en spiseforstyrrelse er perioder med store restriksjoner på kaloriinntak, etterfulgt av perioder uten noen form for restriksjoner, ganske likt det 5:2 dietten legger opp til. Med en hverdag der to dager hver uke skal være preget av målet om å holde seg under 500 kalorier, er vi i ROS bekymret for at kalorifokuset for noen vil utvikle seg til en overopptatthet av mat og kropp, en overopptatthet som vi vet kan være utløsende for en spiseforstyrrelse.
I følge Folkehelseinstituttet har cirka 10 prosent av den norske befolkning et lettere spiseproblem. For noen kan spiseproblemer være forstadier til en spiseforstyrrelse, mens hos andre kan disse gå over uten at man utvikler en spiseforstyrrelse. 5:2 dietten frykter vi kan være en faktor som bidrar til at et spiseproblem bikker over til å bli en spiseforstyrrelse.
5:2 i familien
Et av våre største ankepunkt mot denne dietten er hvordan den indirekte kan påvirke barn og unges forhold til kropp og mat. I familier der en eller begge foreldre går på en 5:2 diett, ser vi på det som svært vanskelig å gjennomføre, uten at dette skal påvirke barna. Hvordan kan mor være med på den vanlige familiemiddagen når hun skal klare seg med maks 500 kal om dagen? Hvilket signal sender vi til barn om hva som er et normalt forhold til mat?
Nylig forskning fra Göteborg Universitet viser at det er tre hovedfaktorer som fører til at ungdom blir fornøyd med egen kropp; De er opptatt av hva kroppen deres kan gjøre, fremfor hvordan den ser ut, det er lite snakke om kropp og utseende hjemme, og de har et bevisst og kritisk forhold til medias kroppsideal. Enhver diett som har slanking som mål, kan skape et unødig fokus på kropp og utseende hjemme, og 5:2 dietten er en diett med to ekstreme dager som fører til at den vanskelig kan bli en naturlig del av hverdagen. Når Lingjærde etterlyser ”familiens daglige samlingspunkt rundt fristende og pene fat”, ser vi ikke helt hvordan dette lar seg kombinere med de to ”fastedagene” i 5:2 dietten. Og blir familiens samlingspunkt så bra som man skulle ønske, hvis far eller mor har et underskudd på næring to dager i uken?
Vi ser at mange, inkludert Lingjærde hevder at 5:2 dietten er sunn fordi kroppen trenger hvile, og at faste har gunstige effekter. For oss er det ikke tvil om at for folk flest, er slanking er den overordnede motivasjonen for å gå inn på en slik kur. Dette blir selvfølgelig forsterket av media som i hovedsak fremstiller dietten som en slankediett.
Bekjempe overvekt
Vi i ROS deler Lingjærdes bekymring for livsstilsykdommer og overvekt. I tillegg til et normalt balansert kosthold med fysisk aktivitet, vil vi imidlertid trekke inn en annen faktor som er svært viktig å ha i mente når man snakker om økningen av sykelig overvekt; diagnosen overspisingslidelse. Når en overspisingslidelse ikke blir oppdaget, vil de som er overvektige gjerne få hjelp som går på å dempe appetitt, nye dietter, endret kosthold eller slankeoperasjon. Alle disse tiltakene angriper overspising som symptom, men tar ikke tak i det underliggende problemet. På lik linje med andre typer spiseforstyrrelser, er overspising også en måte å mestre vonde tanker og følelser på. Maten brukes som et middel som kan dempe angst og vanskelige følelser som man ikke vet hvordan man ellers skal takle.
Anslag tyder på at så mange som 20-30 % av personer som defineres som overvektige tilfredsstiller diagnosekriteriene for overspisingslidelse, og forekomsten øker med økende overvekt. Til tross for at en så stor andel overvektige sliter med overspising, er det i følge masterprosjektet til klinisk ernæringsfysiolog Kari Brandal, likevel bare registrert at 4 % av de som er sykelig overvektige har en spiseforstyrrelse. Det er derfor mye som tyder på at mulige tilfeller av spiseforstyrrelser ikke blir fanget opp i helsesystemet, verken av behandler eller dem som selv er berørt.
Spiseforstyrrelser er et komplekst fenomen og det er alltid flere faktorer som spiller inn i utviklingen en spiseforstyrrelse. 5:2 dietten er imidlertid en diett vi advarer mot, da vi anser den som å kunne være triggende, og fordi den skaper et unaturlig forhold til mat. Vi tror på et balansert, variert og regelmessig kosthold, fysisk aktivitet og økt fokus på indre verdier og egenskaper.
