Tekst: Irene Kingswick
Mange frykter stillheten. Hva er vi er redd for? Hva flykter vi fra? Og har kropp og stillhet noe med hverandre å gjøre?
Kroppen rommer minner som ikke alltid er tilgjengelig for vår bevissthet. Alle hendelser vi har opplevd lever et sted i kroppen. Ofte godt bortgjemt, men som likevel på et mystisk vis siver opp til overflaten og setter spor i våre liv.
Avhengighet kan oppstå som følge av en ubevisst motstand mot å møte og gå igjennom egen smerte eller ubehag. Situasjoner vi står i kan rett og slett oppleves for voldsomme til at vi kan mestre opplevelsene på en god måte. Det kan være alt fra høylytte kritiske stemmer rundt oss, til mer alvorlige situasjoner som mobbing og overgrep. Nervesystemet vårt klarer ikke å håndtere situasjonen og mer eller mindre ubevisst finner vi en mestringsstrategi som tar oss bort fra det vonde. Det kan være alt fra å røyke, innta rusmidler, utvikle en spiseproblematikk, spillavhengighet, sosiale medier eller shopping og arbeidsnarkomani. På en måte lammer vi en eller flere deler av oss selv som vi ikke ønsker å kjenne på.
Andre ganger fortrenger vi følelsene i kroppen gjennom å konstant søke ekstern stimuli. Vi holder oss mentalt aktive for å unngå stillheten, da den kan føre oss i kontakt med alt det unike kroppen vår holder skjult.
Å stoppe opp
Har du noen ganger tenkt over at det vi tidligere tok som en selvfølge nå ikke lenger er det? Verden er blitt høylytt og intens, og ro og stillhet er vanskelig å oppdrive – noe som kan være svært uheldig for helsen vår. I vårt daglige liv kastes sanseinntrykk mot oss over alt. De endeløse kravene til oppmerksomhet fra vårt moderne samfunn påfører prefontal cortex (hjernedelen som er involvert i tanker, beslutningstaking og problemløsning) en alvorlig byrde. Som et resultat reduseres våre evner til å fokusere. Når evnene våre til å fokusere er tømt blir vi distrahert og utmattet, og kan få store vansker med å løse problemer og komme opp med nye ideer.
Tenk over det; hvor mange stunder hver dag tilbringer du i total stillhet? Svaret er trolig veldig få, om i det hele tatt noen.
Hvordan kan vi kjenne oss selv om vi aldri stopper opp for å undres over hva som gir livet mening? Vi vet at selvrefleksjon er viktig for menneskelig utvikling og lære. Funksjonen bak selvrefleksjon er å få frem en mening. At ting gir mening for oss er kjernen av hva det vil si å være menneske. Det er mening som driver oss fremover.
Ungdomsårene er tiden hvor de unge oppdager sin unike identitet. De trenger stunder med stillhet for å reflektere over erfaringer de har gjort seg. Videre for å oppdage hvem de er som individer, hvilke relasjoner de ønsker seg og hva de verdsetter og tror om livet. Når får dagens unge tid til å være i stillhet, til å reflektere over hvem de er, i en verden med konstant «støy»?
Stillhetens magi
I takt med at både vårt indre og ytre miljø utsettes for mer og mer støy, søker stadig flere mennesker seg til stillhet. Enten gjennom en praksis hvor du sitter stille x antall minutter hver morgen og kanskje kveld, mens noen legger ut på lengre retreats hvor de oppholder seg i stillhet fra noen få dager til flere måneder. Selv om stillhet ennå er uvant og skremmende for mange er det flere skånsomme måter å integrere stillhet på:
- Diskusjoner – egoet ditt har sannsynligvis et stort behov for å tvinge seg frem. Øv på å være tilstede med dine egne reaksjoner uten å nødvendigvis agere på dem.
- Baksnakking – unngå involvering, vær tilstede i deg selv. På denne måten vil baksnakking minske og forhåpentligvis dø ut.
- Når noen snakker – vær en god lytter.
- Når du er alene hjemme – bruk x antall minutter til å kjenne på stillheten.
- Stille refleksjon – sett av x antall minutter om morgenen og/eller kvelden.
- Naturen – øv på å være tilstede med hele deg og legg merke til hvilken påvirkning naturen har på deg.
Stillhetens magi finner vi når vi stopper opp og vender blikket innover. Når hjernen er i hvilemodus fra eksterne stimuli kan vi endelig finne inn til vår indre strøm av tanker, emosjoner, minner og ideer.
Bevissthet rundt disse områdene hjelper oss å skape mening ut av våre opplevelser, ha empati med andre, øke våre kreative evner og reflektere over vår egen mentale følelsesmessige tilstand.
Så må vi huske at livet er både lyst og mørkt. I stillheten inviteres alt inn, litt og litt. Vi øver på å akseptere alt som dukker opp til enhver tid (tanker, emosjoner eller kroppsfornemmelser), med forståelse og omsorg for oss selv. Frykten får ikke lenger lov å dominere, eller undertrykke store deler av oss selv. Det er kun i stillheten dette magiske møtet kan finne sted, hvor du sier et stort JA til å bli venn med hele deg, på godt og vondt. Det er i dette landskapet magien skjer – en total selvaksept, eller sagt på en annen måte; en indre ektefølt egenkjærlighet.
Flere studier tyder på at stillhet kan ha en positiv effekt på hjernen.
HUKOMMELSE
I en studie fra 2013 undersøkte en gruppe forskere fra USA, hvordan stillhet og støy påvirker hjernen hos voksne mus. Forskerne oppdaget at to timers stillhet om dagen setter i gang utviklingen av nye celler i hjernens hippocampus – viktig for hukommelse, følelser og læring.
Kirste, Nicola, Kronenberg, Walker, Liu & Kempermann, 2013
RO
I en studie fra 2006 oppdaget en rekke forskere at bare to minutters stillhet er mer avslappende og spenningsdempende enn å høre på avspenningsmusikk. Det fant forskerne ut ved blant annet å måle endringer i blodtrykket og blodsirkulasjonen i hjernen.
Bernardi, Porta & Sleight, 2006
KREATIVITET OG MENING
Studier har vist at hjernen går inn i en helt spesiell tilstand når vi lar tankene vandre av sted uten eksterne lyder og stimuli. Tilstanden setter trolig i gang bestemte regioner i hjernen som blant annet gjør oss mer kreative og gjør det lettere å bearbeide opplevelser og skape mening.
Buckner, 2008
