was successfully added to your cart.

Handlekurv

Artikler

Takk Helene

Takk Helene, for at du sjekket inn på Evjeklinikken

Tekst: Irene Kingswick, generalsekretær ROS

Når jeg nå ser Helene sjekke inn på Evjeklinikken (enter for livsstilsendring og behandling av sykelig overvekt) og stiller de samme spørsmålene som jeg gjorde for 8 år siden, blir jeg glad på den ene siden, men samtidig trist på den andre. Trist for at Evjeklinikken på 8 år ikke har klart å ta psykisk helse på alvor. Så uendelig glad for at Helene evner å stille de rette spørsmålene og ser ut til å forstå dybden og alvoret bak den sykelige overvekten.

Da jeg skrev min masteroppgave innenfor psykisk helse i 2011/2012 valgte jeg å fordype meg i overvektsproblematikk. Den gang var jeg en del av et større doktorgradsprosjekt ved Evjeklinikken. Min oppgave var å dybdeintervjue de som fikk behandling for sykelig overvekt på Evjeklinikken for å finne ut om deres holdning til livet i henhold til Antovnoskys teori om salutogenese påvirket resultatene.

De pasientene jeg snakket med etterlyste lengre oppfølging etter behandlingen var ferdig, lengre opphold i starten av programmet, alternative kosthold, større fokus på psykisk helse. Ikke bare i grupper, men individuelt også. Noe av dette har Evjeklinikken endret siden jeg var der. Det er flott at de har en psykiatrisk sykepleier ansatt, men som hun selv sier er det ikke tilstrekkelig for et sted som huser 70 pasienter. Vi vet at forekomsten av overspisningslidelse er høyere blant overvektige personer, spesielt hos de som søker behandling for vekttap (Bruce & Wilfley, 1996). Hos personer som søker vektkontrollbehandling, beregnes forekomsten av overspisningslidelse å være 30 – 40 % (ibid).

Når Helene spør Even, en av pasientene i programmet om hva det egentlig handler om svarer Even «masse greier – masse følelser og ting man ikke klarer å styre å ha kontroll på». Videre forteller Even om hvor vanskelig det er med relasjoner og at han ikke kan ha verken sjokolade eller kvinner i hus. Da blir det kaos og overspising. Så kommer skammen som mørklegger det hele. Som skaper avstand og isolasjon.

En av de andre pasientene ved Evje har valgt å betale for oppholdet sitt selv og står dermed fritt til å fokusere på de delene av programmet som hun selv mener vil hjelpe henne. Elin er overbevist og mener hele helsevesenet har fokus på feil ting. Det ligger en adferd bak som styres av emosjoner. Det er følelseslivet vårt vi må få hjelp til å håndtere. Og skammen. Det ligger et hav av skam bak sier Elin. Fryktelig pinlig og vondt. Elin har derfor valgt å benytte seg av individuelle samtaler med den psykiatriske sykepleieren i sin tilfriskningsprosess.

Helene lurer på hvor mye vekt som legges på det mentale? Legen Einar Kristian mener også at de kommer til kort her. Men hvorfor blir det ikke gjort noe med dette? Pasientene etterlyser mer fokus på psykisk helse, psykiatrisk sykepleier og lege. Dette var også tilfelle for 8 år siden. Er det igjen snakk om økonomi?

Dette gjelder ikke bare Evje. Til tross for alvorlighetsgraden og den høye utbredelsen av overspisningslidelse hos mennesker med overvekt/fedme, er det svært få som tilbyr veiledning eller terapeutiske tiltak innenfor behandlingsapparatet i Norge.

Fordi overspisningslidelse er en psykisk lidelse er det lite hensiktsmessig å kun jobbe med atferdsendring, da man på denne måten ikke jobber med de bakenforliggende årsakene til at overspisningen skjer. Avhengighetsatferd som overspisning er ikke nødvendigvis et uttrykk for «dårlige vaner» men kan være logiske mestringsstrategier for å håndtere underliggende psykisk smerte (Brattvåg, Heier, Herheim, Oftedal, Plenszynski, Skattebo & Vik, 2016). Det finnes tilstrekkelig bevis for å understøtte behovet for utvikling av nye og bedre tilbud for mennesker med fedme der det legges vekt på personens følelsesmessige historie (Buckroyd & Rother, 2008).

Lege Einar Kristian ved Evjeklinikken understøtter også dette i dokumentaren. Vi er ikke flinke nok til å behandle overvekt i Norge. Han ønsker seg et konsept som får frem de psykiske kreftene og potensiale i oss mennesker. «Et verktøy som gjorde at mat ikke ble et plaster på såret for pasientene. At mat var mat og ikke trøst».

Helene avslutter med et viktig poeng: «De trenger støtte fra andre, bli heiet på. Trenger i hvert fall ikke at folk slenger med leppa med kommentarer som «det er bare å komme seg opp, trene litt mer spise litt sunnere. Tror bare man blir enda større av det!» Og det har du helt rett i Helene. De blir bare større av det!

ROS har de siste 5 årene rettet et særskilt fokus på overspisingsproblematikk. Dels fordi dette er den største gruppen innenfor spiseforstyrrelser, men også fordi denne gruppen ikke har et godt nok tilbud i det offentlige behandlingsapparatet. Vi har implementert flere nyttige verktøy som alle som driver med overvektsbehandling skulle hatt kjennskap til. Vi bistår gjerne i utviklingen av fremtidige gode tilbud for denne gruppen.

 

^