Hva som kjennetegner de typiske fasene kan være nyttig å kjenne til

Øvelser i mindfulness kan hjelpe oss med å lindre de intense følelsene

Fastlegene Kari Løvendahl Mogstad, Nina Ihle Hadland og Kristoffer Hjellen svarer.

Mange pårørende som i disse dager tar kontakt med ROS opplever en oppblomstring av spiseforstyrrelsessymptomer hos den syke

Når hverdagen endrer seg kan symptomtrykket på en spiseforstyrrelse også øke.

Det er normalt med dårlige dager, noe annet ville jo vært umenneskelig.

Kanskje vi bare skal fortsette å gjøre de tingene vi liker?

Det finnes livshemmende selvbeskyttelse, og det finnes livsfremmende selvbeskyttelse.

Hva skal vi egentlig mene om slankeapper?

VEKT. Et ladet ord på fire bokstaver, grobunn for mange av nåtidens største frykter og engstelser.

Hva vil det si å trøste? Hvordan gir man trøst? Ja, hva er egentlig trøst?

Av psykolog Lars Halse Kneppe.

Jeg trener på treningsstudio med mange flinke instruktører som virker genuint opptatt av de de driver med. Jeg vil påstå at det...

Rundt 2- 3 % av befolkningen sliter med overspisningslidelse

Det er få ting det skrives mer om, snakkes så mye om og som forsterker våre følelser så mye som maten gjør

I samtale med mennesker som har hatt eller har en eller annen form for psykisk utfordring eller lidelse

Jeg vil at du skal kjenne etter på hva trygghet er for deg.

Etter å jobbet med spiseforstyrrelser i en årrekke er det en bøyg som stadig dukker opp

At været og det fysiske miljøet henger sammen med hvordan vi har det, er også funnet vitenskapelig.

Det finnes mange veier inn og mange veier ut av en spiseforstyrrelse.

Eit meiningssystem, metta med symbolikk.

Kropp. Samfunnets heteste, eventuelt kaldeste og mest kyniske tema, alt ettersom. Rent historisk er ikke dette nytt, tvert imot.

Stopp opp litt og kjenn etter. Flytt fokuset fra den ytre til din indre verden. Kanskje er det noe som kjennes ubehagelig

«Ser eg tjukk ut i denne kjolen?», «eg kan ikkje ha på meg denne buksa – rumpa mi ser diger ut», «eg burde ikkje ete dette kakestykket», «eg har sånn gravidmage i dag», «føler eg har lagt på meg i det siste».

Feitefølelsen, tjukkfølelsen, å føle seg tykk, dette fenomenet har mange navn og er en opplevelse mange forteller at de har. Tekst fra psykolog Asle Halvorsen om spiseforstyrrelser.

Eg står opp kvar morgon kl. 0500. Presist. Ingen tid å miste.

I dag konkurrerer mellommenneskelig kontakt med de nyeste Apple-produktene. Det er på mobilen vi har tilgang til fellesskapet, imidlertid er dette et kunstig fellesskap.

Kor går eigentleg grensa mellom helse og uhelse, sunnheit og overdriven sunnheit?

Vi er på farten, travle og konstant pålogget. Alltid sammen, aldri alene. Hva er vi tilsynelatende så redde for?

Mange frykter stillheten. Hva er vi er redd for? Hva flykter vi fra? Og har kropp og stillhet noe med hverandre å gjøre?

Overalt snakkes det om kropp, og bilder av kropper florer rundt oss i det daglige. Kropp på utseendes og det ytres premisser.

Grubler du mye om fortiden og bekymrer du deg mye om fremtiden? Hvor ofte er du egentlig tilstede i det som faktisk skjer, her og nå?

Det er ein tysdag ettermiddag i august. Lyset er dempa. Eg og 14 andre barbeinte kvinner sit fordelt på matter utover i eit kaldt rom.

Skolen skal gi elevene kunnskap og verktøy til å mestre livene sine. Lever den opp til disse kunnskapsmålene? Får barn og unge tilstrekkelig opplæring om hvordan de bevarer helsa? Den psykiske helsa. Som tross alt er en del av folkehelsa den også. Når skal den likestilles?

Jeg har distrahert meg fra følelser på ulike måter. Skrubbet dem vekk med Jif, svelget dem ned med iskrem, kastet dem opp igjen, sultet dem vekk, forsøkt å løpe fra dem eller bare avledet meg med lange to-do-lister. På kort sikt har dette holdt ubehaget på avstand. Men aldri over tid. Å distrahere seg fra seg selv er rett og slett ikke bærekraftig.

Det finnes en del myter om spiseforstyrrelser. To av de mest uheldige er at man først har en alvorlig spiseforstyrrelse når man er undervektig, og at personer

Jeg er 57 år gammel. Da jeg vokste opp var der ingen PC, lesebrett eller mobiltelefon på gutterommet mitt.

Omgrepa sjølvkjensle og sjølvtillit vert ofte forveksla. I daglegtale nyttast omgrepa om ein annan

Alle vet at vi én dag skal dø og at kroppen skal bli til jord. Uansett hvor høy status vi har i samfunnet, hvor dyr bil vi har, hvor pen vi er eller hvor fantastiske barn vi har, skiller ikke vi mennesker oss fra dyrene på dette punktet. Hva er egentlig meningen med livet, når vi bare skal dø?

Er det moderne samfunnets syn på hva som er god helse direkte helsefarlig?

Skamlidelser….er skam blitt en lidelse? Dette spørsmålet fikk jeg av flere når jeg fortalte

Avisene er fulle av dem. «Den beste isen», «den beste sjokoladen», «den beste leverposteien»