Symptomer som flytter på seg

Artikkel

Tekst: Nina Hvidsten

Lisa har diagnosen Borderline personlighetsforstyrrelse* og har slitt med både spiseforstyrrelser og rus-avhengighet. Hun vokste opp i Sverige og opplevde som tenåring at sinnstilstanden ble mørkere.  Hun sluttet med sport, rømte inn i dataverdenen og ble etter hvert søkt inn til BUP. Lisa forteller om en oppvekst preget av vanskelige forhold – til andre, til mat og til rus.

Hjemme

– Jeg har separerte foreldre som på hver sin side har strevd med mat og rus. Så lenge jeg kan huske har mamma vært på diett. Hun prøvde alt som fantes, selv om hun aldri var tykk. Hverdagen handlet rett og slett mest om mat. Skulle vi ikke spise, så skulle vi planlegge neste måltid. Feire med mat, trøste med mat. Nei-mat, ja-mat. Spise ute, spise inne. Unne og synde.

– Annenhver helg var jeg hos pappa, som levde sitt eget liv med damer, festing og kompiser. Vi spiste godteri til frokost og pizza til kvelds. Pappa har diabetes, men var ikke flink til å ta vare på seg selv. Jeg husker så godt kvelden jeg reddet ham fra å kollapse i snøen, gjennom å mate ham med sjokolade. Min alkohol-debut startet allerede da jeg var 13, i en av mine pappa-helger.

Gjennom alkoholen opplevde Lisa at hun ble mer fri. Hun kunne snakke med nye mennesker og gjøre det hun vanligvis ikke ville turt. Kontrollen slapp taket og hun følte seg som en av de kule.

Rus og mat

Lisa forteller om hjemmeforhold med vanskelige relasjoner, hvor mat og alkohol ble en regulering av følelser. Når Lisa ble femten år gammel ble forholdene for vanskelige og spiseforstyrrelsen tok taket.

–Vi skulle være tynne, mørke og gjøre oppgjør. Vi gikk med converse-sko og heavy metal-tskjorter. Vi skulle bli sett i byen på 3000 innbyggere. Internettet stresset oss, storbyene fristet og lysten på å være voksen trengte seg på. Jeg var seksten år gammel første gang jeg kastet opp.  Der og da syntes jeg det var lett – en smertefri måte å slanke seg på, uten å spise mindre.

Når Lisa ble tjue begynte hun å røyke cannabis og effekten av rusen påvirket også spiseforstyrrelsen.

– Røykingen gjorde at jeg fikk slappe av i hodet. Noe som også førte til at spiseforstyrrelsen ble bedøvet. Nå kunne jeg spise hva jeg ville, uten at få dårlig samvittighet etterpå. Jeg følte ingen tvang til å kompensere – jeg bare koste meg. Matlysten min økte, og jeg gikk opp i vekt. Da begynte jeg å kaste opp igjen. Samtidig ble treningen tvangspreget. Jeg havnet i en destruktiv sirkel med løping, festing, slanking, røyking og oppkast.

Behandling

Etter flere års reise og flukt rundt jorden, med dårlige relasjoner, avsluttede behandlinger, og noen traumer rikere, endte Lisa opp i Oslo.

– Jeg ble fort henvist til DPS etter at jeg flyttet til Norge. Der møtte jeg en behandler som så meg. Som forsto meg og så hvem jeg egentlig var. Derfra ble jeg henvist til spiseforstyrrelsesklinikken på Gaustad.

– I dag har jeg gått  ett år i psykoterapi, gruppeterapi, kostveiledning, ergoterapi og yogaterapi. Spiseforstyrrelsen, impulskontrollen og forståelsen til andre har blitt betydelig bedre. Samtidig har dessverre rusmisbruket mitt blitt verre. Jeg har røykt mye mer, blitt reddere, mer usikker og fått mer fobisk angst.

Lisa føler at hun har møtt lite forståelse og hjelp for kombinasjonen av rusmidler og spiseforstyrrelser.

– Jeg føler mye skam og skyld når jeg snakker om mitt rusmisbruk. Det at rusmiddelet jeg bruker er ulovlig, gjør det enda vanskeligere å si sannheten om hvordan jeg sliter. Det er vanskelig å få forståelse for sammenhengen mellom min spiseforstyrrelse og mitt rusmisbruk. Det underliggende er jo det samme, det er bare symptomene som flytter på seg. Man er tross alt ikke frisk om en må ruse seg for å spise.

I dag er Lisa fortsatt under behandling for sin rusproblematikk, men hun har fått verktøy hun tar med seg på veien.

– Jeg tror jeg alltid kommer til å ha en høyere risiko for å falle tilbake til misbruk av både rus og mat. Jeg må jobbe med å mentalisere og stoppe mine impulser, men det skal jeg klare. Oslo og Gaustad har fått meg å overleve meg selv.

*Borderline personlighetsforstyrrelser en alvorlig personlighetsforstyrrelse som er kjennetegnet ved tendenser til impulsive handlinger uten å tenke på konsekvensene i kombinasjon med svingende stemningsleie og oftest manglende selvkontroll. Borderline kompliseres ofte av spiseforstyrrelser og stoff- og alkoholmisbruk. Kilde: Store medisinske leksikon

Flere artikler

I første halvår av 2023 fikk over 500 norske barn (over 12 år) utskrevet slankesprøyter.
I podcastepisoden «Gjennom livet – med spiseforstyrrelsen på slep» møter vi Kristin. Kristin har slitt med spiseforstyrrelser fra hun var 13 år, og det skulle
Fra et samtalerom ved ROS Senter i Vestland klinger det lyse toner. Gjennom høsten har våre brukere vært så heldige å kunne få møte Åshild.

NESTE AKTIVITETER

4. april 2024
Bergen
Åpen pårørendegruppe
8. april 2024
Oslo
Åpen pårørendegruppe
8. april 2024
Trondheim
Kurs: Yoga, meditasjon, avspenning & inspirasjon
10. april 2024
Bergen
Temakveld: Spiseforstyrrelser, smerteuttrykk ved overgrep (fulltegnet)

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.