Nei, i dag ser jeg det ikke.
Foruten at månen gav beskjed var det ingen andre som kastet skygger den kvelden. Det var som skyggene ikke kunne beskrives, som de gjemte seg. Som om det var lyset som gjemte seg i hjørnene og gav det mørke.
Du kan jage mørket, du må se, du kan ikke riste av deg skyggen, du må se!
Videre innover hvor lyset begynte, var det ikke bare stjerner som ga mening, men sammensettingen som de bar. De danset og stoppet bare i et brøkdels sekund av et stjernebildet?
Ser du det ikke i dag?
Nei.
Å sitte der på en benk å se på månenedgangen. Hvor den passet på natten og jaget skyggene bort, både de gamle og de nye. I kveld er det ingen skygger.
Fordi lyset har jaget dem bort, sa du?
Nei for de mørket har kvelt dem.
Hvor går du nå?
I mørket, blir du med?
Men ser du det ikke i dag?
Fordi oppgitthet passer best med publikum, er lyden svak når den puster ut et kort og oppgitt Nei.
I dag ser jeg det ikke, i kveld ser ingenting.
Anonym
