Spørsmål & svar

Hei, takk for at du tar kontakt her.

Så fint å høre at du har søkt hjelp. Mange kan kjenne på følelser som lettelse og at ting gir mening når man er hos psykologen, men så når man står midt oppi utfordringer i hverdagen, så gir ikke alltid ting like mye mening, og det kan kjennes veldig håpløst ut igjen. Dette er veldig normalt. Det å jobbe med seg selv og eventuelt også sitt forhold til mat er en prosess, og som du sier, noe man også må jobbe med på egenhånd.

Det høres for meg ut som at du er i en prosess, og at du jobber med og har fokus på veldig mange gode ting, slik som regelmessige måltider, snakke fint til deg selv, jobbe med god døgnrytme og være i aktivitet. Du skriver "ikke noe nei-mat", og jeg blir litt usikker på hva du legger i det. Mange som tar kontakt med ROS kan fortelle at de har lister over ja og nei mat. Dette er noe vi anbefaler å jobbe seg bort fra, og heller tilstrebe aksept for all mat. Ingen mat er farlig. Det å ha strenge regler om hva en kan og ikke kan spise, kan være med å opprettholde et vanskelig forhold til mat, og kan også være triggende for overspising. Samtidig møter vi også mange som ønsker å ha aksept for alle matvarer, men når de først spiser noe som tidligere ikke har vært tillatt, så setter det i gang følelser av skyld og/eller skam. Da kan det være nyttig å jobbe mer strategisk med de matvarene som man kjenner er utfordrende. Her kan du lese et tidligere spørsmål og svar som snakker litt mer rundt dette.

Videre lurer jeg på om det kan være nyttig for deg å utforske mer hva dette stresset du kjenner på handler om. Det høres ut som at det ofte kommer i situasjoner hvor du skal prestere. Mange som tar kontakt med ROS som har et vanskelig forhold til mat kan fortelle at de er veldig strenge med seg selv, kan ha en enten eller -tankegang, og kan være perfeksjonistisk. Det å jobbe med egen selvfølelse kan da være viktig og nyttig, for at man skal føle seg god nok som man er, uavhengig av hvordan man presterer og hva man mestrer. Det kan også være nyttig å forstå hvilke følelser som ligger bak stresset man kjenner på, slik at det blir lettere å forstå hva du egentlig har behov for. For mange har maten blitt en måte å regulere vanskelige følelser med. Jeg vet ikke om du kjenner deg igjen i noe av dette, men kanskje det kan være noen tema som du og psykologen din kan utforske mer.

Jeg håper at noe av dette svaret her kan være til hjelp for deg.

Med vennlig hilsen rådgiver i ROS