Spørsmål & svar

Hei,

og takk for at du tar kontakt her, og så bra du spør om dette. Jeg skal forsøke å si noe om det, og håper det gir deg litt svar på det du lurer på. Først må jeg bare presisere at jeg basere mitt svar på hvordan dette opptrer i en spiseforstyrrelse.

En spiseforstyrrelse kan utarte seg på ulike måter, men felles for de fleste er at tanker, følelser og atferd knyttet til mat og kropp tar så stor plass at de overskygger alt annet og påvirker livskvaliteten negativt. For noen kan oppkast da være en del av et reaksjonsmønster inn i spiseforstyrrelsen. Jeg vet ikke hvordan dette er for deg, men for mange startet det gjerne som en metode for å kompensere for fysisk og psykisk ubehag som mange kan kjenne på etter en overspisings episode. Etter hvert dukker det gjerne opp andre motiver, noen opplever for eksempel brekningene som en slags avspenning, andre opplever gjerne at det nummer vonde følelser. Etter hvert kan det da være ulike ting som trigger den trangen eller behovet for oppkast. Du skriver at trangen kan komme selv når du ikke spiser så mye. Mange med spiseforstyrrelse kan ofte ha en opplevelse av å spise for mye, eller at det man spiser er feil, selv om en kanskje vet at det ikke er det. Slik at tanken om at nå spiste jeg "for mye" eller "feil" kan for noen trigge trangen til å kaste opp. Oppkast kan videre stimulerer til overspising. Og så blir det en vond sirkel.

Du skriver at trangen til  å kaste opp kan bli veldig sterk, og at du forsøker å kjempe mot den. For meg høres det ut som at dette er tanker du ikke ønsker å ha, og jeg får også en følelse av at det skremmer deg litt hvor sterk de kan fremtre. Vit at du er ikke alene om å ha slike tanker. Vi i ROS snakker med flere som kan beskrive slike ubehagelige tanker. Mange kan også beskrive at det oppleves som at tankene og den ubehagelige følelsen bare kommer til å bli sterkere og sterkere, og ikke gå over. Og at eneste utvei blir å gi etter med trangen. Som jeg beskrev over, og som du kanskje har erfart kan man havne i en vond spiral.

For å klare å stå i mot, kan det være fint å minne seg selv på at trangen vil etter hvert avta, selv om det ikke føles slik. Det kan også være fint å minne seg selv på at selv om enkelte tanker og følelser kan oppleves veldig ubehagelig og overbevisende ut, så er de ikke nødvendigvis sanne. Det høres ut som at du kjemper for å stå i mot, og jeg kan tenke meg at det krever mye av deg.

Ubehagelige tanker kan også bli større og sterkere når man går med de alene. Derfor vil et viktig råd fra meg til deg være å snakke med noen om dette. Det vil også være viktig å søke hjelp, da de færreste klarer å få bukt med slike tanker og mønstre på egenhånd. Helsesykepleier på skolen eller fastlegen vil være lurt å snakke med. Men dersom det kjennes litt skummelt å skulle begynne med det, vil jeg anbefale å snakke med noen du er trygg på. En anonym chat kan for mange også være et fint sted å starte.

Jeg legger også ved en tekst som beskriver selvhjelpsøvelsen SOAL som kan brukes for å takle frykt eller andre vanskelige tanker og følelser knyttet til mat.

Vennlig hilsen rådgiver i ROS