Spørsmål & svar

Dato: 14.august 2023

Jente/kvinne, 

21 år

Hei, kan du svare meg på spørsmålet uten at det er synlig for alle på nettet for vet ikke om dette er teit og flaut spørsmål. Jeg lurte på sånn når/hvordan blir spiseforstyrrelse oppdaget? Eller jeg vet ikke hvordan jeg skal spørre på en riktig formulert måte. Men sånn når er noen så undervektig at de blir oppdaget egt? Jeg har gått bed en del i vekt og svært opptatt av mat likevell vil jeg ikke snakke med noen om det, for det føles teit ut. Har kmi av 16,2 nå, men har gått ned i vekt en del, jeg hadde en bmi på 18,8 før som er midten eller normal vektig bmi. Men jeg kan ikke fordra hvordan jeg så ut som normalvektig og synes vekten reduksjonen har gjort noe bra. Klart det har vært noen dager hvor jeg har kastet i meg masse mat og gått opp en kg eller to men klarer nå å slanke det bort og kontrollen føles viktig. Mitt syn er teit. Jeg har en venn so er betydelig overvektig og hun selv har sakt det, og er klar over det, hun vil ha mål med at kragebeinet skal fremheves som motivasjon til å komme ned i en sunn vekt forklarte ho. Mens mine hemmelige tanker om min egen kropp som ikke lenger er på det bli sier er sunn vekt… men til enda mer vektnedgang selv om jeg er i grad 2… ehhhh det er at mere av brystbeinet og alt bein på framsiden ved brystkassa og skulderbladet skal synes mere og at brystene mine skal bli mindre og kne skal ha svai og tynnere legger, og stort mellomrom mellom låra for hatet da de kom borti hverandre og de gjør det mindre nå med mindre jeg bøyer hofta framover og føttene helt inntil hverandre da berører de hverandre, det er noe jeg ikke liker da føler jeg meg enda større. Jeg hater å se meg naken i speilet på badet når jeg skal bade eller dusje, jeg blir litt sånn skuffa over alt sammen spesielt hofta og lår. Jeg vil at albue leddet skal framheves mye mere og at jeg skal kunne holde rundt over albue, teiteste men nesten der til å klare det og det gir meg ufattelig konnkurangse instinkt ned meg selv påen måte for altså for mestringen. Jeg kan se at ryggvirvelin min stikker ut og og kjenner på den, når jeg bøyer meg litt framover og ryggen med bein. albuebeinet synes mye mere sånn at overarm og underarm er tynnere en albue leddet og det gir meg en rar glad gira følelse vet ikke Hvordor det er sånn? Hvorfor føler jeg på det? Hvorfor vil jeg bli så undervektig jeg vil enda mer og enda mer ned i vekt. Irriterer men det er sant og dette vil jeg holde for meg selv som en hemmelig hobby. Hvorfor føler jeg det å gå ned i vekt er veldig personlig, og ikke vil snakke med noen om det? Sånn muligens fordi jeg ikke vil føle at jeg sitter der rund og klager på at jeg vil gå ned i vekt når det muligens kan se ut som at det er det kroppen min trenger? Vett ikke, men tror det muligens er fordi jeg er redd for at hvor jeg sier i fra til en eller annen form for helsepersonell at de kommer til å få meg til å ombestemme meg og at jeg går opp i vekt av det at jeg sier i fra. Vet ikke Men ble konfrontert og har hatt før altså noen år tilbake fått litt ulike opplevelser av ting hvor folk tror fet er spiseforstyrrelse. For ubehagelig. Men når vil nok noen merke det på den måten at det vil bli slik at helsepersonell ser d eller vil de ikke kunne oppdage d?

ROS svarer

Hei, takk for at du tar kontakt her.

 

Jeg svarer deg privat ettersom du ønsker det. For meg høres det ut som at dette med mat, kropp og vekt er svært vanskelig for deg. Du beskriver en rekke tanker om egen kropp, og hvordan denne "bør" se ut, som høres for meg ut som spiseforstyrrede tanker. Jeg kan tenke meg at det både er slitsomt og vondt for deg å ha det slik som du beskriver. Du skriver at du ikke vil snakke med noen om det, og det kan være slik for mange at man vegrer seg for å snakke om det. Dette er ganske vanlig, men vit at du har alt å vinne på å snakke med noen. Jo tidligere man får hjelp, jo enklere blir det å få gjort noe med dette.  Jeg vil uttrykke min bekymring for deg, og vil på det sterkest oppfordre deg å snakke med noen om dette. Det kan være tungt å gå lenge alene om å ha det slik. Snakk med noen du er trygg på. Videre kan det være lurt å ta det opp med fastlegen for å få riktig hjelp.

 

Jeg skal forsøke å svare på det du spør om:

"...når/hvordan blir spiseforstyrrelse oppdaget? "

Det er mange måter en spiseforstyrrelse kan bli oppdaget på.

Noen vanlige tegn på spiseforstyrrelser

  • Overopptatthet av vekt og kropp
  • Stress og skyldfølelse etter å ha spist
  • Vekttap eller vektoppgang
  • Utvikling av unormale spisevaner, som å unngå måltider eller visse mattyper, eller innta store mengder mat
  • Trening preges av stress og tvang
  • Forakt for egen kropp, fasong og utseende
  • Humørsvingninger og konsentrasjonsvansker
  • Sosial tilbaketrekning

Du skriver selv at du er undervektig, og at noen har tidligere uttrykt sin bekymring, og at dette var veldig ubehagelig for deg. Mange kan kjenne at det er ubehagelig da dette utfordrer spiseforstyrrelsen. Mange som er bekymret for noen kan også være usikker for hvordan de skal ta det opp, og håpe på at noen andre gjør det. Dette er veldig synd, men tenker det er viktig å huske på at det sier mer om dem, enn om hvorvidt du er syk nok. Mange kan begynne å tvile på om det er problematisk nok til å få hjelp. Kanskje det det være fint for deg å først snakke om dette på en anonym chat for å finne ut litt mer om hvordan du kan ta dette opp med noen. Legger ved link til Den vanskelige samtalen, kanskje noe her kan være til hjelp for deg.

 

"Hvorfor det er sånn? Hvorfor føler jeg på det? "

Det er ikke så lett for meg å svare på. Jeg tror det kan være fint for deg å snakke med noen om dette på en annen plattform enn spørsmål og svar. For noen kan en anonym chat være et trygt rom å utforske dette. Eller i samtale med en ROS rådgiver, en lege eller psykolog. Mange med en spiseforstyrrelse vil kunne erfare at spiseforstyrrelsen gir mestring, at det å ta kontroll over maten og kroppen blir en arena å kjenne på mestring. For mange kan det også være en måte å regulere vanskelige følelser på, en måte å legge litt lokk på de, uten å helt forholde seg til dem. Noen beskriver at det å beholde spiseforstyrrelsen blir et fysisk uttrykk for hvordan de føler at de har det inni seg, da de ikke klarer å gi uttrykk for de vanskelige følelsene på andre måter. Det kan altså være sammensatt hva som skaper denne ambivalensen mellom å ville ha det slik, samtidig som at man kjenner at man ikke vil ha det slik.

 

Håper svaret mitt her kan være til hjelp for deg.

 

Med vennlig hilsen rådgiver i ROS.

ROS

NESTE AKTIVITETER

7. oktober 2024
Oslo
Gruppe: For pårørende (åpen)
9. oktober 2024
Digitalt
Webinar (på engelsk): ARFID
15. oktober 2024
Oslo
Gruppe: Mindfulness og rolig yoga
21. oktober 2024
Trondheim
Gruppe: Selvfølelse

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.