Hei Og takk for at du tar kontakt. Så fint å høre at du har kommet langt og at du også klarer å selv erkjenne det. Det er stort :) Selv om man kan vite med seg selv at det å bevege seg bort fra spiseforstyrrelsen er til det bedre, så forstår jeg at det kan kjennes skummelt å bevege seg også mot det ukjente. Du stiller mange viktige spørsmål her. Og som du selv skriver så er det ikke alt som er lett å gi et konkret svar på, da det ikke ser ulikt ut for hver enkelt person. Jeg skal forsøke å si noe om forventninger for å bli helt frisk, hva kan det å jobbe med de siste stegene/restene innebære. Videre tenker jeg at det kan være aktuelt å si noe om forebygging for tilbakefall. Mange lurer ofte på om man kan virkelig bli helt fri eller frisk fra en spiseforstyrrelse. Det er gode prognoser for å bli helt frisk fra spiseforstyrrelser. Hvor lang tid dette vil ta for den enkelte, vil variere ut ifra mange faktorer. Det finnes ulike behandlingstilbud, og mange kan respondere ulikt. Derfor er det fint å være klar over dette, slik at man ikke gir opp håpet om å få riktig behandling og det å kunne bli helt frisk. Hva de siste stegene er kan variere for den enkelte. For mange kan det handle om at symptomene (som restriktiv spising eller overspising, for lav vekt, osv.) har avtatt og at man ikke lenger "handler" på de spiseforstyrrede tankene. Men mange kan erfare at det fortsatt i perioder kan være krevende og at vanskelige tanker og følelser omkring mat tar en del plass. Jeg tror at hva som er de siste stegene for den enkelte handler om hvor stor plass det som er vanskelig tar i hverdagen, eller hvor mye det påvirker hvordan man har det. Dersom man har brukt spiseforstyrrelsen som en arena for å mestre, ha kontroll og håndtere følelser, vil det å få nye mestringsstrategier, være nyttig for å forholde seg annerledes til tanker og følelser som kan komme. Vi er ikke tankene våre, og vi kan ikke alltid unngå at tanker kommer, men vi kan lære oss å forholde oss annerledes til dem. Ved å jobbe med dette kan mange erfare at når ubehagelige tanker kommer, så klarer man lettere å la de slippe taket igjen, uten å være for lenge i de. Etterhvert dukker de også sjeldnere opp. Noen har god nytte av meditasjon som verktøy. Andre kan ha nytte av å styrke egen selvfølelse, ved å ha mer selvmedfølelse med seg selv. Selvmedfølelse kan handle om å bedre gjenkjenne følelser som dukker opp, og tillate seg å ha de og føle på de. Følelsene dine er viktige fordi de sier noe om hva du trenger, om hva som oppleves å være viktige for deg, og om hvordan du har det med deg selv og de de rundt deg. I en tilfriskning, vil det ofte veksle mellom frem- og tilbakesteg. Det er helt naturlig at det vil dukke opp ting som er vanskelige i livet, og av ren vane kan første impuls kanskje være å ty til den tidligere mestringstrategi; spiseforstyrrelsen. I begynnelsen av en endringsprosess har man kanskje ingen alternative mestringsstrategi å benytte seg av. Det kan ta tid å finne alternativer som fungerer. Og dersom man erfarer slike tilbakesteg, så betyr ikke det at man er helt tilbake til start, det betyr bare at det tar tid. Noen ganger må man ta et steg tilbake for å ta to steg frem. Det kan være lurt å minne seg selv på at det er nettopp det - et tilbakesteg, som er helt vanlig i en tilfriskning. Når det gjelder tilbakefallsforebygging, på kort sikt, råder vi alltid til å ha lav terskel for å ta kontakt med lege eller behandler (Dersom dette er mulig). Det er også mulig å kontakte ROS, i slike tilfeller. Det å få stoppet en utvikling tidlig, er alltid viktig for at det skal være lettere å snu det før det får feste seg igjen. Det kan da være lurt å tenke gjennom på forhånd hvilke tegn på tilbakesteg man må være obs på i eget liv. Det å være bevisst hva man generelt kan være sårbar for og dermed forsøke å unngå slike situasjoner, kan da være veldig viktig. Noen spesielle triggere? Hva kan du styre unna av tryggere? De triggerne du ikke har kontroll på - hva kan du gjøre for å hjelpe deg selv i den situasjonen videre? Når det gjelder forebygging på lang sikt, vil stort sett det samme gjelde her også. Selv om man kan ha hatt lengre perioder, uten symptomer, er det alltid lurt å være varsom på hva som kan være triggende, og hva man bør beskytte seg for. Og ikke minst være tidlig ute og søke støtte i mennesker rundt seg i vanskelige livssituasjoner. Uavhengig av hva man kan oppleve av triggere, er det aldri lurt å gå alene med dette. Det å ha en bevissthet rundt dette, kan gjøre det lettere å oppdage når varsellampene bør gå på. Lag en plan på hvem man kontakter i slike tilfeller, slik at det blir lav terskel for å forebygge et større tilbakefall. Chatten vår har gode åpningstider, og kan være et fint sted å prate med noen om dette. Håper dette har gitt deg noen svar på det du lurte på. Med vennlig hilsen rådgiver i ROS
