Spørsmål & svar

Hei,

Og takk for at du skriver til oss. Det er veldig fint å høre at du har blitt frisk. Og det høres nå ut som du ønsker å ta livet ditt mer tilbake som frisk, og i dette tilfellet, er det gjerne det å flytte ut som er det neste steget for deg. Det høres likevel ut som at dine foreldre ikke er helt klar for dette. Og nå søker du litt råd rundt hvordan ivareta en god relasjon i en slik situasjon, dersom du nå velger å flytte ut.

De fleste foreldre i en slik situasjon ønsker som oftest å kunne være der, og kjenner kanskje et behov selv for mer tid med egne barn som frisk, før det kjennes trygt å la dem flytte ut. Her sies det ikke noe om hvordan deres relasjon har blitt preget av denne sykdommen, men det er trolig å anta at dere har stått i dette sammen som familie og har nok fått kjenne på alvorligheten av alt dette. Så hva tror du dine foreldre frykter skal skje dersom du flytter for deg selv?

Noen råd til hvordan ta en slik prat:

I de fleste situasjoner, tror jeg god kommunikasjon blir viktig for å bevare en god relasjon. I dette tilfellet, er det kanskje mange følelser fra begges parter. Det å snakke fra et sårbart sted krever både mot og innsikt. Dersom man også prater fra eget ståsted, om hvordan man selv opplever situasjonen, vil nok motparten, i dette tilfellet dine foreldre, kanskje lettere se din side uten å føle seg anklaget. Kanskje du har behov for det samme fra dem? Det kan være fint å sette noen rammer for en slik samtale, for at den skal bli best mulig for alle.

Sett av god tid og si gjerne på forhånd at du ønsker å ta en ordentlig, konstruktiv og ærlig prat rundt tema. Her virker det som dere har forskjellige behov. Så ved å kommunisere egne behov, og forsøke å møte hverandre med forståelse, kan man tilrettelegge for en god prat.

• Er det noe du har behov for fra dine foreldre i en slik overgang?
• Er det noe dine foreldre har behov for, fra deg, for å føle seg trygg?
• Er det mulig å komme til en løsning hvor dere møtes litt på midten? Er det noe som kan gjøres for at overgangen kan kjennes tryggere?
• Har dere en plan på hva som kan gjøres, dersom du opplever noe form for tilbakesteg eller triggere?

Hvordan er dette for deg?

Hvordan er det for deg å ta tak i livet på egenhånd som frisk? Kanskje du opplever at livet har blitt begrenset nok, i sykdomsperioden, og dermed er behovet enda større for å ta livet tilbake?

Det er likevel viktig med god støtte gjennom livet, uansett hvordan det står til med helsen. Men er det slik at det hindrer en i å utforske og våge seg ut i livet på egen hånd, kan det i enkelte tilfeller være mot sin hensikt.

Her er ingen fasitsvar på hva som er rett eller galt. Men er det mulig å la foreldre være involvert, uten at det skal gå på bekostning av din frihet? Hvilken rolle skal foreldrene dine ha fremover? Hvordan dette gjøres, er det bare dere som kan finne ut av sammen. Og dersom begge parter har som mål å ivareta en god relasjon, tror jeg god kommunikasjon kan hjelpe dere langt på vei.

Håper noe av dette kan være til hjelp i tiden fremover. Ønsker deg alt godt videre.

Med vennlig hilsen rådgiver i ROS