Gutt/mann,
(Jeg vil ikke at spørsmålet skal publiseres offentlig så andre kan lese det) Jeg spiser nesten aldri faste måltider lenger. Jeg har en anoreksi-diagnose, men veier mer nå enn da jeg ble diagnostisert. Likevel føler jeg meg sykere enn noen gang. Det eneste måltidet som er fast, er frokost. Hvis jeg besøker venner eller familie, spiser jeg ofte middag med dem. Da klarer jeg spise litt mer normalt resten av dagen. Men ellers plukker jeg bare av mat fra mat i fryseren i løpet av en dag, og spiser ellers ikke noen måltider. De siste ukene føler jeg at jeg har småspist mye mer. Og jeg er sikker på at jeg har gått opp i vekt. Jeg er veldig oppblåst, og jeg kan se at lårene og kroppen har blitt større. Akkurat som hele kroppen har est ut. Selv om mitt ukentlige inntak av mat ligger på 4900-5500 (hvis jeg ikke teller med maten jeg småspiser av). Jeg er i aktivitet hver dag. Jeg tør ikke å spise mer, for når jeg går opp av å spise det jeg gjør nå, så kommer jeg bare til å bli kjempestor veldig fort. Behandler på DPS tror jeg spiser normalt. Det gjør jeg ikke. Er ikke så motivert for å bli frisk lenger. Mye på grunn av, som sagt, at jeg vet jeg kommer til å rase opp i vekt. Vet ikke hva jeg skal gjøre, for alt føles håpløst. Dessuten, hvis jeg spiser mer eller bare når jeg spiser med andre, så får jeg helt ekstremt vondt i magen og får enorme smerter. Så mye at jeg ikke klarer å gå/stå osv. Dette har jeg ikke sagt til behandler på DPS, for hun kommer til å bli kjempesint på meg. Det har hun blitt før. Dessuten ser jeg ikke noe poeng i å fortelle henne det, når jeg ikke går ned i vekt. Jeg hadde gått ned i vekt for noen uker siden. Men har ikke turt å veie meg siden da. For jeg vet at jeg har gått opp. Da jeg sjekket sist på bmi-kalkulator og hadde lagt inn høyde og vekt, sa den at jeg hadde bmi på 17,7. jeg er sikker på at jeg har gått opp såpass mye på de to ukene at jeg har en bmi på 18,5 eller 18,7. føler meg kvalm av meg selv og veldig ukomfortabel. Jeg vil egentlig bare gå ned i vekt. Men jeg tror jeg har ødelagt forbrenningen min så mye at det aldri kommer til å gå. Jeg føler meg alltid sliten, får ofte blå hender og føtter, har hjerteslag som hopper urytmisk i flere sekunder (og da føler jeg at jeg blir svimmel og ikke får puste), svimmel når jeg står oppreist lenge eller reiser meg opp.
ROS svarer
Hei, takk for at du tar kontakt her.
Jeg svarer deg privat ettersom du ønsker det. Du forteller at du har en spiseforstyrrelse og at du går i behandling for det. Du beskriver en rekke tanker om vekt, kroppen din og mat som høres svært vanskelig ut, og jeg kan tenke meg at det er slitsomt og vondt for deg å ha det slik. Du forteller om et matinntak som er langt under det du trenger, og at du sliter med magesmerter etter matinntak, og at du føler deg alltid sliten, har urytmisk hjerteslag, svimmelhet og blå hender og føtter. I tillegg forteller du at din behandler tror at du spiser nok og vet ikke noe om noe av dette. Dette gjør meg veldig bekymret for deg. Det du beskriver, høres alvorlig ut for meg. Det er veldig bra at du deler dette, men det er også svært viktig at du deler dette til flere enn bare her. Jeg vil på det sterkeste oppfordre deg til å ta dette opp med behandler. Men jeg får samtidig et inntrykk av at du ikke kjenner deg så trygg alltid i behandlingsrommet. Er det noen andre du kjenner deg trygg på som du kan snakke med? En fastlege eller en venn? Et annet alternativ er om du kan kopiere det du har skrevet her og ha med enten til behandler i DPS, fastlege eller noen andre.
Jeg tror også det kan være fint for deg å snakke med noen om dette på en annen plattform enn spørsmål og svar. Jeg forstår at det kan være vanskelig å være åpen om dette. Det høres ut som du er veldig redd for at noen skal ta fra deg spiseforstyrrelsen, og at vekten skal gå oppover. Det kan for mange være slik at man vegrer seg for å søke hjelp, fordi man er redd for å miste det man opplever at spiseforstyrrelsen gir. Jeg ønsker å bare uttrykke forståelse for at dette gjør det ekstra vanskelig å søke hjelp eller ta i mot hjelp fra behandler, men det å fortsette slik som nå er alvorlig, og vil ikke hjelpe deg til å få det bedre. Det er fullt mulig å få det bedre, det håpet ønsker jeg å gi deg, men de fleste trenger hjelp. Det er veldig viktig at behandler får muligheten til å kunne hjelpe deg, og det høres ut som at du ikke er helt trygg på å dele alt der du er nå. Dette kan være viktig å snakke om for at dette skal blir lettere for deg. Du kan enten ta det opp direkte med behandler, eller du kan snakke med noen andre om det. Du er velkommen til å benytte deg av vår anonyme chat for å snakke mer om dette.
Håper svaret mitt her kan være til hjelp for deg.
Med vennlig hilsen rådgiver i ROS.
Strandgaten 6, 6. etg.
5013 Bergen
948 17 818 (innvalg 2)
[email protected]
Storgata 10B
0155 Oslo
948 17 818 (innvalg 3)
[email protected]
Breigaten 13
4006 Stavanger
948 17 818 (innvalg 4)
[email protected]
Kjøpmannsgata 23
7013 Trondheim
Tlf: 948 17 818 (innvalg 5)
E-post: [email protected]
ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.
Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.
