Spørsmål & svar

Hei, takk for at du skriver til oss!

Det er veldig bra og modig at du tar opp dette. Forskning viser at det er økt forekomst av spiseforstyrrelse/-problematikk ved diabetes, så dette er viktig å snakke mer om. Det er leit å høre at du opplever å ikke bli helt forstått hos den behandleren du går til. Vi i ROS har dessverre ikke en spisskompetanse omkring diabetes og spiseforstyrrelse, men jeg skal likevel forsøke å si litt om dette her. Vi har vertfall en del kompetanse på spiseforstyrrelse og overspising.

Ved diabetes type 1 må man tilføre kroppen insulin resten av livet, og justere mengden i forhold til matinntak og fysisk aktivitet. Det er en sykdom som krever en del kunnskap og egenbehandling. Det kan gjerne bli mye fokus på mat ved en slik sykdom, men så er det i tillegg mange faktorer, og ikke bare maten, som påvirker blodsukkeret. Dette kan videre for mange bidra til frustrasjon, frykt, skyldfølelse og skam over å ikke mestre. Et for stort fokus på mat og at det er noe man skal "mestre", kan være med å skape et mer anstrengt forhold til maten.

Vi i ROS er opptatt av å spre håp om at det er fullt mulig å få et bedre forhold til mat, selv om det kan ha vært vanskelig i mange år. Men for de fleste er det nødvendig å oppsøke hjelp. Mange med overspisingsproblematikk kan kjenne på mye skam knyttet til sin utfordring, noe som kan bidra til at en aldri får ordentlig hjelp. Det virker som at du har forsøkt å snakke om dette, men som du skriver at du opplever at de ikke helt forstår problemet. Jeg forstår at det også kan hindre en fra å enten søke mer hjelp eller fortelle hele bildet. Jeg tror at mange kan forstå bare de får mer kunnskap eller informasjon om hvordan dette er for den enkelte. Kan det være aktuelt for deg å ta dette opp med fastlegen, og høre om andre muligheter for hjelp og mer spisskompetanse på området? For noen kan det være mer aktuelt å snakke med psykolog eller annen fagperson som kan mer om dette. ROS tilbyr også gratis individuelle samtaler som kan være til hjelp for mange, og som kan være et fint sted å starte.

En spiseforstyrrelse/-problematikk handler sjeldent kun om maten, men kan være et uttrykk for noe mer. For mange kan overspising være en måte å håndtere vanskelige følelser på. Så en viktig del av det å jobbe mot at mat skal kunne ta mindre plass, er å forstå sine egne mønstre. Hvilken funksjon har maten? Dette kan være vanskelig å bli kjent med helt på egenhånd, og kan være lettere sammen med noen som kan litt om det. Videre legger jeg ved noen punkter over ting som for mange er viktig og nyttig å jobbe med:

• Måltidsmønster. Det er lurt å tilstrebe regelmessige måltider, f.eks. 4 hovedmåltider og evt. 1-2 mellommåltider. Fokus på å spise seg mett er også viktig. Regelmessige måltider vil også være positivt å tilstrebe ved en diabetes.
• "Slanketanker". Slike tanker kan også være lurt å jobbe med. Mange opplever at slike slanketanker er med på å opprettholde overspisingen.
• "Nei-mat". Mange har lister over nei- og ja- mat. Dette kan komplisere forholdet til mat. Da vil det være aktuelt å jobbe med aksept for alle typer matvarer, og at ingen mat er farlig.
• Skamfølelse rundt mat. Mange er gjerne godt kjent med «burde», «skulle», «om bare», «jeg må» «…ta meg sammen». Jeg vil oppfordre deg til å legge merke til om du har noe av dette, eller lignende. Legg merke til hva det gjør med deg. For de fleste har det ingen god effekt, tvert i mot, det bygger opp enda mer skam, og forsterker en vond sirkel med behov for å regulere følelser med mat. Bytt det heller ut med «jeg ønsker», «jeg velger», «jeg kan», «jeg gjør mitt beste», «dette er ikke så enkelt for meg..».

Håper noe av dette kan være til hjelp for deg.

Med vennlig hilsen klinisk ernæringsfysiolog/rådgiver i ROS