Spørsmål & svar

Hei, og takk for at du tar kontakt.

Så fint at du søker råd for deg og din datter nå. Det er en ressurs å søke råd og hjelp når livet er vanskelig. Jeg kan tenke meg at det må være utrolig vondt å se sin egen datter streve med en spiseforstyrrelse. Det høres også slitsomt og vanskelig ut å ha det slik du selv beskriver at du har det med maten og tankekjøret. Jeg håper at mitt svar her kan hjelpe dere på veien mot at dette skal bli bedre for dere.

Når en står nært noen som har en spiseforstyrrelse kan man fort komme i kontakt med mange vanskelige følelser. Mange pårørende kan fortelle at de kjenner seg redd, maktesløs og fortvilet. Noen kan kjenne seg sint og frustrert. Det er viktig å huske på at alle følelser er normale. Når det oppstår mange vanskelige følelser på en gang, kan behovet for å ha oversikt og kontroll over situasjonen for mange blir stor. Vi har alle våre måter å håndtere slike ting på, og noen måter er mer nyttig enn andre. For noen kan det å bruke maten ha blitt en strategi for å ta kontroll over vanskelige ting i livet. Du skriver selv at du har i perioder kjent at ditt forhold til mat og kropp fortsatt er vanskelig, og det er veldig forståelig da at behovet for å ta i bruk slike strategier nå øker. Det er viktig for meg å påpeke at slike strategier ofte er ubevisst og automatisk, og mange trenger hjelp for å finne andre mer nyttige måter å håndtere dette på.

Mitt viktigste råd til deg er å snakke med noen om hvordan du har det. Jeg vil også oppfordre deg til å søke hjelp til å utforske egne følelser og behov, og hvordan du kan jobbe med egne strategier og mønstre. At du tar vare på deg selv, vil gjøre deg styrket i møte med det vanskelige din datter står i, og ikke minst vil du være et sunt forbilde for din datter. Du er velkommen til å benytte deg av ROS sine rådgivningstjenester. Vi tilbyr rådgivning over chat, telefon og i individuelle samtaler.

Jeg merker meg at du skriver at du ønsker at dere skal ha et (passe) sunt forhold til mat. Jeg får da et inntrykk av at det ligger en viss tvil i deg, om at det ikke er mulig å bli helt fri fra spiseforstyrrelse? Jeg ønsker virkelig å spre håp, for deg og din datter, om at det er mulig å bli helt frisk fra en spiseforstyrrelse. For noen kan det ta lang tid, men jo tidligere man får hjelp jo bedre.

Ved å selv forstå egne følelser og behov bedre, vil det også være lettere å møte henne i hennes følelser. Kanskje det kan bli mulig for deg å bruke din egen erfaring med dette som en styrke for å faktisk kunne forstå det hun kjenner på. Jeg forstår at det kan være vanskelig, og jeg tenker det vil være viktig at du er ærlig med deg selv om at det i perioder ikke vil være så enkelt. Et viktig råd er også å ta pause fra sykdommen. Enten det er at du gjør noe helt for deg selv, sammen med venner, eller at dere gjør noe fint eller kjekt sammen.

Håper mitt svar her kan være nyttig for deg. I vår informasjonepakke til pårørende kan du finne mer informasjon og råd rettet mot pårørende.

Vennlig hilsen rådgiver i ROS.