Spørsmål & svar

Hei!

Så bra at du søker råd her når du har det slik. Det høres slitsomt ut å ha det slik du beskriver. Slik skal du ikke trenge å ha det. For mange kan det å spise lite og forsøke å gå ned i vekt starte som et «uskyldig» prosjekt i forsøk på å gjøre noe «godt» for seg selv. Etter hvert kan mange oppleve at tanker om mat og vekt tar større og større plass. Når det tar så stor plass at det påvirker hvordan man lever livet sitt, hva man tenker om seg selv og hvordan man har det, kan det ha utviklet seg til en spiseforstyrrelse.

I behandling deler man spiseforstyrrelse inn i ulike kategorier eller diagnoser, slik som for eksempel anoreksi. Disse diagnosene er mest nyttig for si noe om hvilken type behandling som kan være nyttig, og hvilke rettigheter man har. For diagnosen anoreksi så inngår undervekt som et av diagnosekriteriene, men mange kan kjenne seg igjen av flere av kriteriene uten å være undervektig. Personer uten undervekt, men som oppfyller flere av de andre kriteriene får ofte diagnosen atypisk anoreksi. Her kan du lese mer om anoreksi.

Uavhengig av hvilken diagnose man har, eller vekt man har, så kan spiseforstyrrelsen være like alvorlig. Og du har like fullt rett på å få hjelp. Jeg vet at mange kan kjenne seg igjen i det du skriver – å ikke føle seg «syk» nok. Vit at de aller fleste med en spiseforstyrrelse har normalvekt eller overvekt. Samtidig vet vi at tidlig hjelp er viktig for å få det bedre. Jeg vil derfor oppfordre deg til å snakke med noen om dette. Det vil være viktig å snakke med lege for å få hjelp, men for mange kan dette være et for stort steg. Da vil det være lurt å begynne med å snakke med noen man er trygg på, f.eks. noen i familien, eller en annen trygg voksen, en venn, eller helsesykepleier.

Legger ved link til noen episoder fra vår egen podcast (Uforstyrra) som tar opp disse temaene.

• Infoepisode|Når oppsøke hjelpe?
• Uforstyrra svarer - Er jeg syk nok?

Vennlig hilsen rådgiver i ROS