Spørsmål & svar

Hei, så fint at du tar kontakt her.

Takk for at du deler disse tankene og hvordan du har det her. Du beskriver at du sammenlikner deg selv mye med andre, at du sliter psykisk og med kropp og mat. Du skriver også at dette har vart en stund, at du gruer deg til ferie. Du skriver også at du prøver å spise sunt, men at dette er vanskelig å opprettholde. Det høres veldig utfordrende ut for deg å ha det slik, og det kan høres ut som at det er mange ting som gjør at du kjenner at dette er vanskelig. Det er veldig fint at du forteller om hvordan du har det her, og jeg håper at noe av dette kan være til hjelp for deg.

Tenårene generelt kan være en sårbar periode for mange. Det skje mange endringer på kort tid, og det er gjerne en periode der en kanskje begynner å sammenligne seg mer med andre. Det å sammenligne seg kan for noen bidra til at man kan kjenne at forholdet til egen kropp blir vanskeligere. Det er her viktig å huske på at det kan være veldig forskjellig hvordan kropp og vekt utvikler seg når man er i vekst.

Du skriver at du forsøker å spise så sunt som mulig hver dag, men at du alltid ender med å spise noe usunt på ettermiddagen/kvelden. Får du i deg nok mat gjennom hele dagen? For noen så kan det være slik at om en ikke får i seg nok mat gjennom hele dagen, så vil en naturlig spise litt mer på kvelden da kroppen har et stort behov for å få i seg næring. Det å spise variert og litt av alt kan også være fint å øve seg på. Da dette er viktig både for den fysiske og psykiske helsen.

Du skriver at du ikke liker kroppen din, for noen så kan selvfølelsen er også bli litt utfordret i tenårene. Selvfølelsen handler om hvor verdifull en kjenner seg sammen med andre. For noen med en lav selvfølelse så kan en søke etter ytre bekreftelse, det å forsøke å jobbe med å få en bekreftelse innenifra kan derfor være viktig. Her ønsker jeg å dele en artikkel med deg, som kommer med noen tips som kan være fine å ta med seg Kroppsfølelsen - rådgivers hjørne - nettros.no

Du skriver også at du sliter psykisk, er det slik at du snakker med noen om hvordan du har det? Om du ikke gjør det så vil jeg råde deg til å fortelle til noen om det du forteller om her. Slik at du kan få litt hjelp til å få det bedre. Det er ikke noe godt å gå rundt å kjenne på det du forteller om, og slik skal du ikke trenge å ha det. Noen ønsker kanskje å fortelle om dette til noen som en er trygg på, en venn eller noen i familien. Mens andre kan kjenne at det er bedre å snakke med en fagperson, som f.eks. helsesykepleier på skolen eller fastlege. Det er også mulig å ta kontakt med oss på vår anonyme chattetjeneste.

Håper dette svaret var til hjelp for deg<3

Med vennlig hilsen Rådgiver i ROS.