Spørsmål & svar

Hei og takk for at du tar kontakt med ROS! Jeg forstår det som at du har mye som du tenker på når det gjelder mat, og at du synes det er vanskelig med fleksibiliteten rundt måltider på skolen. Det virker som om det er mye usikkerhet og bekymring forbundet med når og hvor du skal spise, og at det er utfordrende å håndtere situasjonen når ting ikke er helt «under kontroll.» Jeg forstår at du er på jakt etter råd, men at du helst ikke vil høre at du bør snakke med noen. Jeg skal prøve å svare deg så godt jeg kan.

Det som du beskriver med at det er spesielt vanskelig å spise på skolen tror jeg det er mange som kan kjenne seg igjen i. Når ting er uforutsigbare, som på skolen, kan det være veldig vanskelig å spise for de som har et anstrengt forhold til mat. Når man prøver å unngå å spise i situasjoner der det ikke føles trygt eller kontrollert, kan det føre til at man på et eller annet tidspunkt føler seg presset eller får spørsmål fra andre, noe som kan gjøre situasjonen enda mer stressende.

Det høres ut som at du har funnet en løsning i å trekke deg bort i matfri, men jeg forstår at du er klar over at det ikke er en bærekraftig løsning på lang sikt. En mulig tilnærming kan være å utfordre seg selv gradvis på å møte det som er skummelt. Et steg av gangen. For eksempel kan du starte med å sitte med de andre 5-10 minutter av matfri, også lenger og lenger etter hvert? Jeg vet at du ikke ville snakke med noen, men kanskje har du en god klassekamerat som kan være litt alliert som du kan avtale å sitte sammen med? Kanskje du kan planlegge for at måltidene på skolen ikke nødvendigvis trenger å være perfekte eller under full kontroll, men heller noe du kan prøve å gjøre til en mer fleksibel del av dagen. Du kan også gjøre små justeringer som kan hjelpe deg til å føle deg mer trygg, for eksempel å ha med deg noe mat hjemmefra som føles trygt, eller å spise i et stille hjørne der du ikke føler at du blir «overvåket» eller får spørsmål.

Dette som du nevner med trang til å kompensere (trene/oppkast) for nylig inntatt måltid er alvorlig og du skal ikke måtte ha det slik. Du trenger mat for at både kroppen og hjernen skal fungere optimalt så derfor er det ikke hensiktsmessig å kompensere for mat man spiser. Når man har det slik som du beskriver er det viktig å snakke med noen. Jeg vet at du ikke ville høre det, men jeg må nesten si det allikevel. Jeg undrer meg over om det er en spesiell grunn til at du ikke ønsker å prate med noen om dette? Jeg vet ikke om det er sånn for deg, men mange som har lignende problematikk synes at dette er svært vanskelig å snakke om. Derfor har vi en artikkel som gir noen tips og råd til hvordan man kan snakke om dette HER.

Det er tydelig at du er i en utfordrende situasjon, og det er forståelig at du føler deg litt lost i det hele. Jeg håper noen av de små forslagene kan være til hjelp for deg. Husk at det finnes mange måter å få støtte på, og det kan være lurt å fortsette å utforske hva som kan hjelpe deg, selv om «å snakke med noen» kanskje ikke føles aktuelt for deg akkurat nå. Du er også velkommen til å ta kontakt med oss på vår anonyme chattjeneste dersom du vil prate med en av oss om hvordan du kan gå frem.

Hilsen rådgiver i ROS