Jente/kvinne,
Etter at jeg fikk hjelp for en spiseforstyrrelse i fjord i midten av september så har jeg bare gått ned i vekt. Familien min har latt meg kontrollere hva jeg har spist til punkt å prikke, så lenge jeg spiser. Vekten min ligger å vipper rundt grad 3 undervektig. Har ikke hatt mensen siden januar, masse dun på kroppen, hele tiden kald, håret mitt har blitt tynnere, er konstant sur og irritert på familie eller venner for ingenting. Og er skikkelig oppblåst, eller har forstoppelse. Men så ser jeg på bilder av når jeg var «normalvektig» og jeg kan ikke gå tilbake dit. Jeg spiser jo 3/ 4 måltider for dagen. Ikke noe med mel eller ris eller egt noe som har et høyt kaloriinnhold men det har ikke så mye å si så lenge jeg spiser. Jeg løy til mamma når hun spurte om jeg hadde mistet mensen. Om jeg hadde sakt ja så vet jeg hun hadde tvunget meg til å bli tjukk. Hun sier at jeg ikke ser ut nå, men jeg synest jeg ser helt normal ut. Vil ikke gå ned mer i vekt liksom men vil absolutt ikke gå opp heller. Vil egt bare ha mensen tilbake. For alt funker fint nå men vil ikke at jeg skal bli steril heller. Hvor lenge kan man gå uten mensen før jeg blir steril for alltid?
ROS svarer
Hei,
Og takk for at du tar kontakt og forteller om hvordan du har det. Jeg tror mange kan lure på dette med konsekvenser av uteblitt menstruasjon over lengre tid. Jeg får også et inntrykk av at du kan kjenne en del på motstridende tanker rundt egen situasjon, så jeg ønsker å kommentere litt på det også. Jeg håper at svaret mitt kan være til hjelp for deg.
Det du lurer på, er hvor lenge man kan gå uten mensen før man blir steril for alltid. I de aller fleste tilfeller, vil menstruasjonen komme tilbake når man har kommet opp i normalvekt. Hvorvidt det kan bli en varig konsekvens har jeg ikke noe kompetanse til å uttale meg om. Men en lege vil kunne gi et bedre svar på dette. Og kanskje det kan være fint å fortelle legen din om bekymringene dine knyttet dette, og få mer svar på en som kan se din situasjon i sin helhet.
Jeg forstår med det du forteller, at du akkurat nå kjenner mye motstand mot å komme opp i normalvekt og derfor lurer på hvor lenge man kan gå slik du gjør nå. Jeg får også et inntrykk av at du innser at slik du har det nå med alle de kroppslige og relasjonelle utfordringene du beskriver, ikke er noe bra for deg heller. Men at frykten for å gå opp til normalvekt er så sterk og styrende slik det er nå. Og at du ikke helt klarer å være åpen med de rundt deg, kanskje i frykt for hva som vil skje da.
Mange som står midt i en spiseforstyrrelse, opplever ofte at man kan ha en delt følelse av å ville bli frisk, men samtidig frykt for å gi slipp på den. En spiseforstyrrelse gir noe, men den tar noe også.
På en side opplever man at spiseforstyrrelsen gir en form for mestring, kontroll eller kanskje ro/trygghet. Mens på den andre siden er det en del konsekvenser som kan være utrolig vanskelig å håndtere. Og selv om man innser at konsekvensene ikke er noe bra for en, føles det likevel trygt.
Det å ha en slik ambivalens som vi ofte kaller det, er utrolig utmattende og ofte en stor grunn til at mange fortsatt ønsker å holde tankene og følelsene for seg selv. Du sier at dersom du hadde sagt noe til din mor om uteblitt menstruasjon, ville hun kanskje gjort mer enn det hun gjør i dag for at du skulle bli bedre. Jeg får et inntrykk av at du også kan ha delte følelser knyttet dette med at du får bestemme selv hva du spiser, fordi du kanskje også kjenner at dette ikke gjør at du får det bedre med maten. At det kan opprettholde kontrollen og dermed også spiseforstyrrelsen. Mange har i slike tilfeller stort behov for at noen andre kan ta over kontrollen, da spiseforstyrrelsen har et for hardt grep om en.
Jeg vet ikke hva du sitter igjen med, eller om du kjenner deg igjen i noe av dette. Jeg ønsker egentlig med dette å vise forståelse for det du kanskje opplever, og si at det likevel er mulig å bli frisk i en slik situasjon du står i. Men de aller fleste har behov for hjelp for å klare det. Selv om man har fått noe hjelp tidligere, kan det likevel være behov for mer behandling og hjelp.
Om du ønsker å snakke mer med en rådgiver om alt dette, og er du hjertelig velkommen til å skrive med oss på vår anonyme chat. Da kan man få mer råd til hva man kan gjøre for å få mer hjelp, eller hvordan snakke med sine nærmeste. Man kan også bare få satt ord på tankene og følelsene som kan ta stor plass. Det kan ofte hjelpe å sette ord på det og få sortert litt.
Med vennlig hilsen rådgiver i ROS
Strandgaten 6, 6. etg.
5013 Bergen
948 17 818 (innvalg 2)
[email protected]
Storgata 10B
0155 Oslo
948 17 818 (innvalg 3)
[email protected]
Breigaten 13
4006 Stavanger
948 17 818 (innvalg 4)
[email protected]
Kjøpmannsgata 23
7013 Trondheim
Tlf: 948 17 818 (innvalg 5)
E-post: [email protected]
Gi svar
Tusen takk for din hjelp!
For å gi de beste opplevelsene bruker vi teknologier som informasjonskapsler. Å samtykke til disse teknologiene vil tillate oss å behandle data som nettleseratferd på dette nettstedet.
Velkommen til å kontakte oss i våre åpningstider
Mandag–torsdag: 10-16 og 17-21
Fredag: 10-16
Chatten holder stengt for lunsjpause kl. 11.30-12.00 alle dager.
ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.