Jente/kvinne,
Hei De siste 6 årene har jeg gått jevnt opp i vekt etter at jeg gikk fra en svært aktiv jobb til en stillesittende kontorjobb. I løpet av de årene la jeg kanskje på meg rundt 30 kg. Jeg hadde en svært stressende periode på våren i fjor og da jeg gikk til fastlegen kommenterte hun hvor stor jeg var blitt. Dette fikk meg til å innse at det var på tide å gjøre noe med saken og jeg gikk hardt til verks med lange fjellturer og kaloritelling, slik at jeg inntok omtrent 1500 kcal om dagen. Resultatet kom fort og jeg raste ned i vekt. Rundt jul hadde jeg gått ned ca 25 kg og var superfornøyd. Men det stoppet ikke der. Siden jul har jeg gått ned ytterligere 10 kg, uten at jeg har aktivt gjort noe for det. Jeg føler ikke jeg kjenner meg igjen i de klassiske «anoreksi» symptomene, ettersom jeg ikke føler meg feit, ikke aktivt unngår å spise eller teller kalorier lengre, men jeg har jo alltid i bakhodet at de som har gått så mye ned i vekt som jeg har, gjerne legger på seg alt pluss litt til ila 5 år. Jeg er ikke undervektig, men har en BMI på 19,5. Matlysten er generelt sett lav, men jeg kan godt spise en god porsjon middag innimellom. Jeg er redd for å gå opp i vekt, men klarer ikke å finne en balanse. Hva bør jeg gjøre?
ROS svarer
Takk for at du tar kontakt med oss. Det du beskriver høres vanskelig ut for deg.
Av det du forteller her, får jeg inntrykk av at tanker om mat og vekt tar veldig mye plass i hverdagen, og at det er veldig slitsomt.
Du skriver at har gått mye ned i vekt uten å aktivt gjøre noe for det, og at du ikke kjenner deg igjen i de klassiske symptomene for anoreksi, men samtidig at du er redd for å gå opp i vekt.
Jeg tenker at man trenger ikke å kjenne seg igjen i alt, i spiseforstyrrelse diagnosen, for at anstrengt forhold til mat og kropp påvirker livskvaliteten negativt. Det er veldig individuelt for alle, hvordan spiseproblemet utrykker seg. Av det du forteller her, får jeg inntrykk av at dette går utover deg på en veldig negativ måte og at det har vært slik over lang tid nå?
Jeg vet ikke om det kan være slik for deg, men noen av de som kommer til oss, forteller at bekymringene knyttet til kropp og vekt kan gå utover matlyst, og man mer eller mindre bevisst unngår å spise nok. Det er veldig slitsomt å ha det slik.
Det høres ut for meg at det er viktig å oppsøke hjelp og snakke med noen om hvordan du har det med dette.
Mange opplever at det var fint og viktig å ta opp med fastlegen sin at de sliter med et vanskelig forhold til mat, og vurdere sammen hva slags hjelp en har behov for. Mange får en henvisning til psykolog, for å få hjelp med andre utfordringer de har, da anstrengt forhold til mat kan være en reaksjon på noe annet som er vanskelig, som en trenger hjelp med. Du nevner at du hadde en svært stressende periode på våren i fjor, kan det hende at du har behov for å prate med noen om dette også? Mange opplever at det har vært en sammenheng mellom en vanskelig forhold til mat og en utfordrende livssituasjon.
Det er slitsomt å streve med et anstrengt forhold til mat, og de fleste trenger hjelp og støtte for å få det bedre.
Dersom du har flere spørsmål, eller ønsker å prate mer om dette, er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med oss i ROS på vår anonyme chat. Der kan man spørre om alt man lurer på, og kan for mange være en lettere måte å snakke om dette på.
Jeg håper at dette svare kan være til hjelp for deg.
Mvh, rådgiver i ROS
Strandgaten 6, 6. etg.
5013 Bergen
948 17 818 (innvalg 2)
[email protected]
Storgata 10B
0155 Oslo
948 17 818 (innvalg 3)
[email protected]
Breigaten 13
4006 Stavanger
948 17 818 (innvalg 4)
[email protected]
Kjøpmannsgata 23
7013 Trondheim
Tlf: 948 17 818 (innvalg 5)
E-post: [email protected]
ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.
