Spørsmål & svar

T svarer

Hei, takk for at du tar kontakt med oss. 

Ut i fra det du forteller, høres det for meg ut som at du kjenner på mye fortvilelse akkurat nå. Det høres ikke godt ut for deg å ha det slik du har det akkurat nå, og jeg vil rose deg for at du deler det her. Det er både modig, men også viktig å dele ting når man ikke har det så godt. 

Du forteller at du har følt på dårlig selvbilde i noen år, og at du begynte å sammenligne deg selv mer med de rundt deg. Så begynte du å forsøke å endre på vekten og hvordan du så ut gjennom å spise annerledes og trene mer, og etterhvert begynte du å kompensere med å kaste opp maten. Mange kan kjenne seg mer usikker i starten av puberteten og bli mer bevisst på kroppen sin, og det kan det være veldig vanskelig overgang. Og kanskje man prøver å søke en løsning på hvordan man bare kan føle seg bedre. Noen kan da begynne å forsøke å endre på kroppen sin i forsøk på dette. I begynnelsen kan man kanskje kjenne på mestring, og kontroll over å få til et "prosjekt" man har satt i gang, mens etterhvert kan det gå litt langt, og man ender gjerne opp med å føle seg værre. 

Men når har det gått for langt? Dersom tanker rundt mat, kropp eller vekt tar veldig stor plass i hverdagen, og er styrende for de valg du tar gjennom dagen, og det påvirker deg på en negativ måte kan det være en spiseforstyrrelse. Basert på alt du forteller så høres det ut som at dette med mat og vekt tar ganske stor plass for deg og har gjort en stund, og at det ikke påvirker deg på noen god måte. Det trenger ikke å bikke over til å være en spiseforstyrrelse heller før man bør søke hjelp eller snakke med noen. Det er mye bedre å få hjelp tidlig, enn å vente. Tidlig hjelp har vist seg å være en viktig forutsetning for å få det helt bra <3 

Jeg forstår at det kan virke skummelt å skulle snakke med noen om dette. Men jeg vil på det varmeste oppfordre deg til å gjøre det, og ikke gå videre alene med dette. Folk du kan snakke med om dette er de du føler deg trygg på, det kan være noen i familien, en lærer eller helsesykepleier på skolen. Helsesykepleier skal ha god erfaring med å snakke med unge om slike ting. Du kan også snakke mer med ROS, f.eks. gjennom vår anonyme chat :) 

Kanskje lurer du på hva skal det å snakke med noen hjelpe. Gjennom å åpne opp om de tankene og følelsene du sitter med, som kanskje føles mest som et kaos, kan man få mer ro i tankene og føle seg mindre alene. Du kan oppdage at det er mange tanker som ikke er sanne, og at kanskje det er andre måter du kan søke de tingene du kanskje har behov for og lengter etter. Som f.eks. å føle seg bedre med seg selv. Dette kan man få hjelp til. 

Jeg ønsker også å si litt om dette med å kaste opp og overspise. Du skriver selv at du har lest at det har noen konsekvenser å kaste opp. Og det stemmer, det kan ha ganske alvorlig konsekvenser å kaste opp over tid. Som regel er det bare noe av maten som kommer opp igjen, men aller mest væske og salter som er livsnødvendig for kroppen. Det kan altså føre til forstyrrelse i kroppens væske og saltbalanse, som bl.a. er veldig viktig for at hjertet vårt skal fungere normalt. Jeg ønsker ikke å skremme deg, men tenker det er viktig å hjelpe deg til å anerkjenne at dette ikke er godt for deg.

Videre kan både det å prøve å spise lite, for så å ende opp med å overspise og kaste opp påvirke hverandre, og føre til at man føler seg fanget i en vond sirkel. Gjennom å bryte sirkelen kan man forebygge en del overspising og oppkast. Denne sirkelen brytes best ved å spise regelmessig (4 gode måltider og gjerne 1 mellommåltid). Gjennom å spise f.eks. hver 3.-4. time, og passe på å spise seg mett til måltidene, så vil trangen til å overspise eller småspise f.eks. småspise i mellom være mindre. For mange kan også trangen til å kaste opp forsvinne. Jeg hører at du tenker mye på vekt, og at det kanskje er grunnen til at du kaster opp og kanskje spiser litt lite av og til. Men det er mye lettere å holde en stabil vekt gjennom å spise regelmessig. Du er også fortsatt i puberteten og kroppen vil fortsatt endre seg.

Det høres for meg ut som at du kjenner på følelser av å miste kontroll rundt godteri, og jeg forstår at det kan kjennes fortvilende ut. Mange kan kjenne på mye skyldfølelse eller følelse av å feile eller ikke mestre dersom det kjennes slik ut. Men å spise godteri i seg selv er ikke farlig og heller ikke dumt. Men det høres ut som at det akkurat nå påvirker deg på en vondt måte, og at det erstatter mye av den andre maten, som er veldig viktig for deg. Ofte kan det man tenker at man bør unngå, bli nettopp det man ikke klarer å unngå, derfor kan det kanskje være fint å øve seg på å endre fokus. Jeg ønsker å gi deg noen eksempler på tanker du kanskje kan ta med deg og øve på å introdusere for deg selv i ulike situasjoner:

• I stedet for å tenke "jeg bør ikke spise så mye godteri", kan du prøver ut, "jeg ønsker å spise flere måltider og fylle på med mat kroppen min trenger".
• Det går også an å tenke "når jeg har lyst på godteri, skal jeg nyte det så godt jeg klarer",
• og "når jeg spontant overspiser/spiser godteri uten at det var planlagt, skal jeg være snill med meg selv etterpå, og prøve å hjelpe meg selv til å finne ut hva som kan gjøre dette lettere for meg". 

Håper svaret mitt kan være til støtte og hjelp for deg. 

Vennlig hilsen rådgiver i ROS.